Den italienske saksofonisten Marco Colonna, er en av landets desidert mest spennende saksofonister. Han studerte ved konservatoriet i Frosinone, og har vært involvert i musikalske prosjekter for teater, film og dokumentarer i samarbeid med Rai Trade og Mediterranean Centre of the Arts, Artes, Small Brancaccio og L’Orologio. Han har også gjort flere duoer med italienske bassister, og han har turnert over store deler av verden.
Men han er ikke veldig kjent her oppe i nord, men det må det snart bli slutt på. Jeg hørte han i en kirke og i et lite mikrobryggeri, jeg tror det var i Cormons i Italia, under Jazz & Peace Of Wine-festivalen for noen år siden, og jeg må innrømme at jeg ble fascinert av hans spill.
Nå er han ute med platen «Metamorphosis Of The Moment» fra en konsert i S. Martin Church i Smartno (Griska Brda) i Slovenia, rett over grensen til Italia, og, som det står i coveret, innspilt den 13. september 2019! Kanskje ikke så rart at konserten føles himmelsk, siden den, ifølge coveret, ennå ikke har blitt spilt.
Så for første gang i historien, kan vi på salt-peanuts.eu anmelde en plate som ennå ikke er innspilt! Vi får skylde på trykkleifen, og anta at konserten ble gjennomført i 2018.
På platen har Colonna latt saksofonen være hjemme, og i stedet får vi høre han i fire låter på metall Bb klarinett og bassklarinett, to instrumenter som nesten er laget for kirkerommet på grunn av romklangen et slikt rom innehar.
Det starter med metall-klarinetten, i «Metamorphosis one», før vi får «Metamorphosis two», hvor han briljerer med bassklarinetten på en ytterst original og spennende måte. Man kan godt si at han utnytter instrumentet til fulle, og hans spill er spennende og kreativt – og fritt, men innenfor hans egne rammer. Den tradisjonelle «Mandilatos» åpner med både metall-klarinetten og bassklarinetten i et fint duospill, hvor begge instrumentene spiller en viktig rolle, og det blir ikke kun unisont spill. Det tekniske i denne tradisjonelle låta er fremragende, og beviser hvilken utmerket tekniker Colonna er. Etter en rolig balladeåpning, utvikler han låta til noe man nesten kan danse til, og han leverer en av de fineste solo-klarinettsekvenser jeg kan huske å ha hørt. Strålende! En vakker låt som oser av sol, Italia og Middelhavet. Så avslutter han med en medley av Albert Aylers «Children» og hans egen «Metastasi». Aylers låt gjøres med respekt, men ikke med like mye råskap som hos opphavsmannen, men det låter rått nok for det. Og den går sømløst sammen med hans egen «Metastasi», uten at det er mulig å høre hva som er hva i improvisasjonene. Og hele veien låter dette strålende.
Colonna spiller mot og med seg selv, og sirkelpuster som om han ikke har gjort noe annet. Han er en utmerket tekniker, og selv om dette gjøres solo, så blir det ingen tilfeldigheter i det han leverer. Hele veien er det en logisk sammenheng, som gjør at alt henger sammen på en fin måte. Og resultatet er blitt en av de fineste soloplater for klarinetter jeg kan huske å ha hørt. Mesterlig!
Jan Granlie
Marco Colonna (metall Bb cl, bcl)
