Jeg vet ikke hvem som kom på ideen om å koble duoen Stein & Mari med trioen Moskus, med pianist og tangentbehandler Anja Lauvdal, bassist Fredrik Luhr Dietrichson og trommeslager Hans Hulbækmo. Men prosjektet hadde sin debut på Vossa Jazz 2023, på et tidspunkt da salt peanuts* sine utvalgte var i et viktig ikkemusikalsk ærend, så vi gikk glipp av debuten. Om det var bandene selv som kom på ideen, eller om den kom fra Vossa Jazz-generalen Trude Storheim, forteller historien intet om. Men at det har vært et ytterst vellykket samarbeid, er det ingen tvil om.
Men nå er platen Barefoot in Bryophyte her, hvor Moskus sin streite, men samtidig eksperimenterende musisering kobles fantastisk fint til Mari Kvien Brunvolls vokal og Stein Urheims gitarer. Innspillingen er gjort i Duper Studio i Bergen, under utmerket teknisk styring av Jørgen Træen, den 4. til 7. desember 2023.
Mari Kvien Brunvoll (opprinnelig fra Molde), har i lang tid vært en viktig og toneangivende stemme i den eksperimentelle jazzen og electronicaen i Bergen, og hun har vært en utmerket representant for det vi gjerne kaller «knirkepop». Dette er et begrep som i utgangspunktet ikke er veldig positivt ladet, men ingen regel uten unntak, og jeg mener Brunvoll er et av de få hederlige unntakene. For hun lager spennende musikk, og på denne utgivelsen står hun ansvarlig for fire av låtene.
Stein Urheim har lenge vært like toneangivende innenfor det kreative og sjangerutslettende musikkmiljøet i byen «mellom de sju fjell». Han er aldri den som stikker seg fram, men snakker helst gjennom musikken og komposisjonene. Og her er han representert med fire låter. Den siste, tittelsporet, «Barefoot in Bryophyte», er laget av Moskus sammen med Stein & Mari.
Og de starter med Urheims gamle «släger» «Nils Klim», som her fremføres nesten som en litt naiv vise. Men det gjøres usedvanlig fint, og herfra og ut, er dette blitt en perle av moderne jazz, kombinert med litt «hestejazz», elektronisk musikk i slektskap med mange av artistene som utga plater på det belgiske selskapet Les Disques du Crépuscule og norske Bel Canto på 1990-tallet. Det vil si litt poprelatert, elektronisk popmusikk. Og fra åpningen og til de avslutter med «Limits», er dette en ren fryd for ørene. Musikken smyger seg inn i lytteren og tar bolig. Og det er tydelig at alle involverte musikere har en klar forståelse for hvor de vil musikalsk. Og særlig faller jeg for den uhøytidelige, flerstemte vokalen, pluss de musikalske krumspringene vi får, særlig fra Moskus, som bygger nydelig opp om Brunvoll og Urheim sine komposisjoner.
Stein & Mari har laget strålende musikk som duo, men med å få tilført de tre utmerkede, dyktige og kreative musikerne i Moskus, som har mer enn nok på timeplanen til at de ikke hadde hatt behov for et slikt samarbeid for å få «kaviar på brødskiva», utvides det musikalske spekteret seg til å bli en helt særegen musikk det bare er å lene seg rolig tilbake og nyte i solveggen.
I sjettsporet «Yellow Flower» skrevet av Urheim, får vi en fornemmelse av hva Moskus er i stand til å gjøre på egen hånd, med ytterst fritt og spennende spill, hvor de tre virkelig får boltre seg. Og selv om denne sekvensen skiller seg ut musikalsk fra resten, så blir det en del som er med på å gjøre utgivelsen enda mer interessant. Og i det Urheim tar det ned og vokalen kommer inn, blir dette en opplevelse i seg selv, før de er tilbake i den deilige kombinasjonen av «hestejazz», electronica og intelligent «pop»-musikk.
En fremragende og deilig utgivelse som jeg kommer til å glede/plage mine naboer med utover sommeren, og som jeg gleder meg til omsider å få høre på konsert.
En deilig utgivelse!
Jan Granlie
Mari Kvien Brunvoll (vocals, electronics, percussion, zither, glockenspiel), Stein Urheim (guitars, vocals, flutes, electronics), Anja Lauvdal (piano, synthesizer, harmonium, electronics, vocals), Fredrik Luhr Dietrichson (double bass, cello, whistling, vocals), Hans Hulbækmo (drums, percussion, recorder, harmonica, tabla machine, vocals)
