Maria Faust kommer fra Estland, et land hvor jazzmusikken de senere årene har utviklet seg til noe av det mest interessante i Nord-Europa. Hun har vært bosatt i København i mange år, og har vært en viktig del av Håkon Berres Barefoot Records siden starten.

For meg har hun alltid fremstått som en saksofonist som har begge føttene godt plantet i den moderne, frie improvisasjonsmusikken som Barefoot er en god eksponent for. Men denne gangen overrasker hun, med å trekke inn sine røtter fra Estland i musikken, og gi oss lyttere nærmest en messe over syv spor, som er mer kirkemusikk enn jazz. Alt høres svært komponert ut, og de frie linjene og det hissige vi er vandt til å høre fra Faust er så godt som borte.

Sammen med medmusikantene plasserer hun lytteren i en sakral stemning, hvor man, hvis man lukker øynene, tas til bakgatene i gamlebyen i Tallin, og den fantastisk vakre arkitekturen og menneskene som holder til der.

Alle musikerne spiller helt framme på tåspissen, og det er tydelig at Faust har den fulle og hele kontrollen over hva hun har tenkt med musikken. De forskjellige medmusikerne spiller soloer som passer perfekt inn i helheten, og innimellom får musikken meg til å tenke på klassiske komponister som for eksempel Phillip Glass.

Men Faust klarer ikke hele tiden å holde seg innenfor rammene om sakral musikk. Innimellom MÅ hun bare legge i vei med fritt improviserte løp, som er med på å få innspillingen til å vokse seg stor og sterk.

Maria Faust har med denne innspillingen gitt oss en helt annerledes jazzinnspilling. Den er original, vakker, kirkelig, ettertenksom og den gir oss gode tanker i vårsolen.

Jan Granlie

Maria Faust (as, sl, v), Francesco Bigoni (cl), Ned Ferm (ts, cl), Emanuele Maniscalco (p), Kristi Mühling (kannel), Tobias Wiklund (tp), Mads Hyhne (tb), Daniel Herskedal (tu)