Den estiske altsaksofonisten Maria Faust, har i mange år vært bosatt i København, hvor hun har deltatt i flere spennende, musikalske prosjekter, blant annet sammen bassisten Tim Dahl og trommeslageren Weasel Walter på platen «Farm Fresh» (GOTTA GET IT OUT), som er anmeldt HER, med vokalistyen Kira Skou på platen «In The Beginning» (Stunt Records), anmeldt HER, og med sine egne band, Machine på innspillingen «Machina» (Stunt Records), anmeldt HER, og Sacrum Facere, som kom med sin første plate «Sacrum Facere» i 2014 på Barefoot Records, anmeldt HER.
Nå har hun vært hjemme i Niguliste Kirik i Tallinn for å spille inn sin nye plate «Organ», og i mosetning til de tidligere innspillingene fra Faust, er orgelet her så absolutt i sentrum. Det er den italienske pianisten og organisten Emanuelle Maniscalco og estiske Ulla Krigul (i de tre komposisjonene med titler «Stroma I», «Stroma II» og «Stroma III») som har fått ansvaret for å traktere kirkeorglet i kirken, og ellers har han tatt med seg tenorsaksofonisten Ned Ferm, klarinettisten Francesco Bigoni, trompeteren Tobias Wiklund, trombonisten Mads Hyhne og tubaisten Jonathan Ahlbom fra København og de sydlige delene av Sverige med seg på tur til Tallinn.
Og det starter med kirkeorgelet traktert av Krigil. I de tre komposisjonene hvor hun er med, er det hun som spiller hovedrollen med relativt mektig orgelspill.
På andresporet, «Move» tas vi mer med inn i brassavdelingen, i en fin komposisjon som er tydelig veldig komponert. Og det kan man egentlig si om hele dette albumet. Det er ikke så veldig mye som minner om den jazzen vi er vant til å høre Faust fremføre i mer «løse» sammensetninger. Men jeg synes hun beviser at hun er en god komponist, og jazzen kommer nok best fram i de enkelte musikeres soli, som for eksempel Tobias Wiklunds solo i «Move», hvor han beveger seg langt opp i registeret.
Men det er, som sagt, komponeringen som gjør dette til en annerledes og fin plate. Hun har med seg ytterst dyktige jazzmusikere, som avleverer fine solier, og, ikke minst, det er musikere som kan lese ei «blekke» som få andre.
Derfor føler jeg at det resultatet vi får servert, er velspilt, variert og hvor solistene ikke legger noe imellom. Det er blitt et produkt som hvilken som helst jazzfestival kan invitere til å gjøre kirkekonsert, for her har vi å gjøre med glimrende musikere som møtes i et litt sakralt og fint musikalsk miljø.
Man kan godt høre at Faust kommer fra et land som tidligere var underlagt Sovjetunionen i temperatur, stemning og lydbilde i det hun komponerer. Samtidig som hun jo kommer fra samme land som komponisten Arvo Pärt og flere toneangivende estiske komponister. Hun har lånt en del fra sin kultur som hun nå har tatt med seg til Danmark og resten av verden. I tillegg avleverer hun noen strålende solier, som i avslutningen av «Nini».
Me dette er et «verk», og ikke Maria Faust med band. Hun har hovedansvaret, men uten det sterke «hold» av medmusikere, kunne ikke resultatet blitt like godt.
Jan Granlie
Maria Faust (as), Emanuelle Maniscalco (org), Ulla Krigul (org), Ned Ferm (ts), Francesco Bigoni (cl), Tobias Wiklund (tp), Mads Hyhne (tb), Jonathan Ahlbom (tuba)
