Den norske jazztrioen Maridalen har sitt navn fra den naturskjønne dalen som ligger like nord for Oslo sentrum. Trioens debutalbum «Maridalen», ble utgitt våren 2021, en plate som fikk strålende kritikker både nasjonalt og internasjonalt. Det som i utgangspunktet startet som en mulighet til å øve sammen utviklet seg gradvis til Maridalen-prosjektet. De tre medlemmene, saksofonisten Anders Hefre, trompeteren Jonas Kilmork Vemøy og bassisten Andreas Rødland Haga, fant tonen i den varme harmonien av kontrabass, trompet og saksofon, helt uten akkordinstrumenter. I tillegg oppdaget de også en felles forkjærlighet for svensk jazz, minimalistisk filmmusikk og fransk impresjonisme. Derfra har trioen utviklet sitt eget musikalske rom som både fanger ulike stemningsøyeblikk og skaper små historier.
Nå har trioen nettopp sluppet sitt andre album «Bortenfor» på plateselskapet Jazzland. I likhet med forgjengeren er også dette albumet spilt inn i den gamle trekirken i Maridalen, men denne gangen beveger trioen seg også litt utover dalen – ned til nattbelyste gater og gamle bygårder. Med den varme og akustiske lyden av kontrabass, trompet og saksofon, skaper trioen sitt eget musikalske landskap som fanger ulike stemninger og spinner små historier.
Jeg gikk glipp av deres første innspilling, men etter å ha hørt «Bortenfor» noen ganger, må jeg nok også anskaffe meg debuten. For det er relativt sjelden man får servert så vakker musikk fra relativt unge og ferske musikere, med en helhet og en idé som både hegner om det norske, svenske og internasjonale på en så god måte. Og i de sekvensene de to gjestene, pianisten Andreas Sjølie og, ikke minst, steelgitaristen Emil Brattested medvirker (sjekk ut sistesporet, «I havn»), er med på å utvide trioens lydbilde på en strålende måte.
Fra start med låten «På nye eventyr», får vi bli med på en deilig reise fra skogen i Maridalen, ned i byen og ut i verden, gjennom ti lyriske og nesten kammermusikalske melodier, som er særpregede og nydelige. Komponeringen er nesten jevnt fordelt mellom de tre hovedpersonene, og stilmessig har trioen funnet sin naturlige plass som ett av de fineste, unge, norske og skandinaviske banda i dag. Vi legger spesielt merke til Kilmark Vemøys lyriske trompetspill, som ligger et sted mellom Chet Baker, Arve Henriksen og, innimellom, Palle Mikkelborg. Men han har sin egen varme tone i hornet hvor musikken spilles med total oversikt og overbevisning. Hefres saksofonspill – i hovedsak altsaksofon, tror jeg, passer perfekt sammen med den myke og fine trompettonen, og når de får holde på som duo, får jeg en følelse av noe man kunne fått fra Lee Konitz i hans velmaktsdager. Og med Rødland Hagas bass-spill, som er tungt og fint, og som nesten kan høres ut som svenske Torbjörn Zetterberg i tone og spillemåte, blir dette en perle av en innspilling. Og der hvor Brattested medvirker på pedal steel gitar, utfylles musikken til noe som tar oss ut av skogen i Maridalen, over «dammen» og inn i det amerikanske på en strålende måte, mens der hvor Sjølie tar plass sammen med trioen, får vi et oppdatert Jan Johansson-landskap, som mange svenske musikere kunne drept for.
«Bortenfor» er den perfekte tittelen på et nydelig album, hvor alt stemmer. Komposisjonene er lyriske og vakre, og når vi går i land med sistesporet, «I havn», har vi vært med på en usedvanlig vakker reise rundt om på den nordlige halvkule, som bør gjøre Maridalen til en ny turistattraksjon i Oslo-området.
Nydelig!
Jan Granlie
Anders Hefre (s), Jonas Kilmark Vemøy (tp), Andreas Rødland Haga (b), Alexander Sjølie (p), Emil Brattested (pedal steel)
