
Bassisten Mario Pavone er en av de mange musikerne som holder seg mer eller mindre under «jazzradaren». Jo, han har gjort en del plater tidligere, og menge av dem er til og med bra, men han har aldri fÄtt den helt store oppmerksomheten, sammenlignet med en del andre.
Hans CV er relativt imponerende, med fast engasjement hos Paul Bley (1968-72), Bill Dixon (80-tallet) og Thomas Chapin (1990-97). I tillegg ahr han spilt med Anthony Braxton, Wadada Leo Smith, Marty Ehrlich, og i det siste har han vĂŠrt Ă„ hĂžre bl.a. sammen med Steven Bernstein, Gerald Cleaver, Dave Douglas, Tony Malaby, Joshua Redman med flere.
PÄ «Blue Dialect» mÞter vi han i trio med pianisten Matt Mitchell og trommeslageren Tyshawn Sorey, i ni forrykende lÄter, hvor Ätte er gjort av Pavone, mens den siste har de tre gjort i fellesskap.
I noen Ă„r har navnet Mario Pavone dukket opp i forskjellige sammenhenger, men jeg har ikke lagt sĂ„ godt merke til han, fĂžr denne innspillingen pĂ„ Pedro Costas Clean Feed-selskap â sĂ„ mĂ„tte han til Portugal fĂžr man la merke til han.
Pavone er en gnistrende god bassist, og med seg i denne trioen har han to av de mest interessante jazzmusikerne pÄ jazzkartet i dag. Matt Mitchell har en del Cecil Taylor i seg, em ogsÄ mye Thelonious Monk. Vi har hÞrt han fÞr med sÄpass forskjellige jazzutÞvere som Dave Douglas, Tim Berne, Rudresh Mahanthappa, Tineke Postma, Darius Jones og Ralph Alessi, men mest kjent er han vel kanskje for sin medvirkning i bandet Claudia Quintet.
Uansett, sÄ er han en gnistrende god pianist, med bortimot fullkommen teknikk, kreativitet og evne til Ä kommunisere nesten pÄ et hÞyere plan.
Trommeslageren Tyshawn Sorey, har de senere Ă„rene blitt en av de mest brukte trommeslagerne i USA. Han er en racer bak trommene, og de som hĂžrte hans duokonsert med Misha Mengelberg i Molde for noen Ă„r siden, vil aldri glemme det.
Sammen lager da en svĂŠrt intens musikk, hvor alle tre bidrar like mye â hele veien. Det syder og koker fra start til mĂ„l, og selv om musikken kan karakteriseres som fri, sĂ„ er det en dyp forstĂ„else musikerne imellom som fascinerer. Kommunikasjonen er nĂŠrmest total, og de tre fĂ„r strekke ut der de fĂžler for det, og jobbe tett sammen i andre partier.
Dette er blitt en strÄlende og energigivende innspilling, som kommer til Ä surre pÄ min spiller lenge.
Jan Granlie
Mario Pavone (b), Matt Mitchell (p), Tyshawn Sorey (dr)