Vokalisten, komponisten, gitaristen og forfatteren Maria Norseth Garli er med «Silver Light» ute med sin andre plate i eget navn. Hennes forrige innspilling, «Golden», kom ut på Øra Fonogram i fjor, og fikk god omtale på salt peanuts* (anmeldelsen kan du lese HER).
Og som den forrige platen befinner vi oss også denne gangen i det litt dystre landskapet. Og sammen med trompeteren og synthspilleren Kim Aksnes og trommeslageren Vegard Lauvdal, får vi en relativt «plaget» vokal over et tungt komp.
Vi får fem låter, som alle er ytterst intense og spekket med følelser. Og Garlis stemme passer perfekt inn i denne formen for rocka musikk med jazzelementer. Og gitarspillet hennes, som er relativt enkelt, fungerer fint sammen med «kompet».
I Norge, og i resten av Skandinavia, er arenaen for dyktige vokalister nærmest overtatt av unge damer som opptrer kun med fornavn, som enten begynner på A eller S. Og det er ytterst få av dem det er verdt å bruke altfor mye tid og energi på. Derfor er det befriende å høre Garli og hennes litt Patti Smith etc. sin måte å uttrykke seg på. Det er rocka, litt punk-aktig og tøft det hun gir oss, og musikken og tekstene er hele veien «dønn» ærlige. Her er det ikke ei dame som skal innbille oss at livet kan være tungt og tøft, og som aldri har møtt «veggen». I stedet får «trøkkt i trynet» musikk som det ikke er mulig å stille seg likegyldig til.
De fem låtene, «Silver Light», «I Cry I Die», «Oooo», «All That’s Left» og «All This» skjærer seg inn i hjerterøttene på lytteren med en kraft som var de servert med trykkluftbor, og Garlis stemme borer seg langt inn i sjelen på lytteren, og forblir der.
Nå er ikke all musikken like energisk og rocka. Hører du på «Oooo», opplever du mye av den samme intensiteten og energien, men på en helt annen måte. Dette er en ballade, hvor hun presser oss som lyttere til å spisse ører og virkelig «ta til oss» det hun formidler. Og sammenligningen med en musiker som Nick Cave er nesten påtagelig. Han bør virkelig få kjennskap til denne utgivelsen, for dette er musikk jeg er overbevist om at han kommer til å like. Og med relativt enkle virkemidler, griper hun oss om hjerterøttene, røsker til og forlater oss som vrak i vegkanten. En sterk ballade som nesten stter varige spor!
«All That’s Left», er også en tung ballade med strålende vokal og tungt komp, før de avrunder med «All This», som følger i sporene etter de forrige låtene, men med enda «tydeligere» tromme- og gitarkomp. Dette er en låt som virkelig setter «skapet på plass», med inderlig vokal og med et stort, internasjonalt potensiale.
Mens jeg spiller platen for fjerde gang, tenker jeg på hvorfor ikke Garli blir presentert for de store folkemassene på ett og annet talk-show på fjernsynet. Jeg tror nemlig at folket ville ha hatt godt av å få satt «fredags-tacoen» i halsen, og fått de passive i kategorien «folk flest» til å tenke seg om og vurdere hva slags liv man egentlig lever.
Marit Norseth Garli har gitt oss et dypt personlig (men ikke privat) dokument på hvordan det kan være å stange hodet mot «veggen», og komme ut på andre siden med sjelen i behold. Hun har laget en av de sterkeste platene som er kommet fra en norsk vokalist på flere år, og vi blir sittende litt tafatte og utmattede etter å ha hørt gjennom platen noen ganger. Hun har en stemme som er som skapt for denne type musikk, og med de to samarbeidspartnerne har hun virkelig gitt oss noe å tenke over.
La gå at vi sliter med korona-pandemien og isolasjonen i vårt eget privatliv, men det fremstår som bagateller i forhold til det Garli tydeligvis sliter og jobber med. Men jeg har et håp og en tro på at hun vil komme ut på andre siden med positive dager og netter, som vil gjøre hennes liv lykkeligere. Men jeg ønsker overhodet ikke at hun skal endre måten å fremføre sin kunst på. For her har Norge fått en vokalist som treffer oss der det gjør vondest, og det tror jeg flere enn meg trenger å få servert, i vårt overflodssamfunn som altfor ofte er preget av enkle løsninger, og at det meste av det vi sliter med, egentlig er bagateller.
Platen lanseres i dag, fredag 12. februar, på Garlis bursdag. Gratulerer med dagen! Og la oss håpe at dagen vil gi deg nye krefter og enda flere gode ideer for framtidige plateproduksjoner.
Jan Granlie
Maria Norseth Garli (v, g), Vegard Lauvdal (dr), Kim Aksnes (synth, tp)
