Jeg innrømmer gladelig, at en plate med solo fløyte ikke er det jeg putter i spilleren for ofte. Utøveren som spiller solo gjennom disse 17 korte stykkene, er født i 1963 og vokste opp i Thailand, Uganda og Tyskland, så den musikalske balasten skulle være på plass. Han studerte i Nederland, og han har spilt og gjort plater med en rekke velrenomerte musikere.
Nå skal det være sagt med en gang; en soloplate med fløyte er og blir for spesielt interesserte. Men har du sans for dette instrumentet, så er det mye og hente på «Solo flutes».
Det starter med bassfløyte, i et moderne landskap, hvor han ikke bruker altfor mange toner for å uttrykke seg. Etter hvert vokser det, og i tredjesporet «Whole Steps», slipper han seg løs. Platen er gjennomgående variert, fra det enkle og eksperimenterende til mer klassisk fløytespill. Og det er ingen tvil om at vi her har å gjøre med en fløytist som vet hvordan de mange forskjellige fløytene skal behandles.
Men dette er utvilsomt musikk for spesielt interesserte. For meg låter det mer som moderne, klassisk musikk, eller musikk som hadde passet som soundtrack til en eller annen film, mer enn jazz. Men skal man først bruke tid på fløytemusikk, så er det ingenting i veien for å låne øre til Mark Alban Lotz.
Jan Granlie
Mark Alban Lotz (fl)
