Når vi de senere årene har mottatt plater fra Canada og et distribusjonsselskap i Toronto, har det ofte dreid deg mer eller mindre om en type «standardjazz» som ikke alltid har fanget vår oppmerksomhet.
Men så satte vi på platen «Lift Off» med trommeslageren Mark Seggers sekstett, og intrykket av jazzen i Toronto og omegn, fikk en helt annen betydning.
Her møte vi trompeteren Jim Lewis, trombonisten Heather Saumer, tenorsaksofonisten og klarinettisten Peter Lutek, pianisten Tania Gill og bassisten Rob Clutton i tillegg til kapellmesteren, og det er en helt annen musikalsk verden vi trer inn i.
Alle «komposisjonene» er gjort av Segger, hvor det går fra relativt frittgående improvisasjon til ballader i et landskap hvor man kombinerer det komponerte med det fire. Og det starter med det lystige og frie tittelsporet, som virkelig får oss til å sperre opp øyne og ører. Fritt og lystig og ytterst tøft.
«Cluttertone keys» starter «komponert», men utvikler seg til en relativt fri låt, hvor bassen spiller en viktig rolle i improvisasjonene, før man er innom litt relativt frittgående hard-bop, da vi er over i «For The Bees», som nesten er som en bisverm på leting etter nektar. Det summer som en varm sommerdag i en kløvereng, hvor bisvermen er i ferd med å jage alle solslikkende publikummere hjem. «# 18», starter med fint bass- og trommespill, før blåserne kommer inn, og jeg tenker litt på noe jeg har hørt med Bobby Bradford og John Carter. Litt sen bop med frie elementer, hvor jeg spesielt setter pris på den gode «leken fra blåserne og pianoet, før vi får den korte «…», som er en slags moderne menuett med få toner som går rundt mellom musikerne, og «One Note», hvor alle spiller en tone som fordeles rytmisk rundt i bandet, omtrent som om de stemmer instrumentene. Hvilken tone de spiller, er jeg ikke sikker på, men om det er en E, s er jeg ikke så veldig langt fra sannheten. «Stemmingen» blir kanskje litt for lang, men man blir sittende og vente på at noe skal skje, og det er kanskje dette Segger også har tenkt. Hva med å se hvor langt vi kan strekke denne uten at publikum begynner med noe annet? Og her holder de det gående i drøyt fem minutter, uten at denne anmelderen begynte å tenke p andre ting.
«Slow Motion» er litt tilbake til utgangspunktet, med fin improvisasjon fra blåserne, hvor de en etter en bryter litt ut fra «felleskapet» og starter små vandringer på egenhånd, men uten at det går ut over spenningen i låten, før de avslutter med «Bassline», har en relativt fri start, før alle samles i en heftig og tøff improvisasjon rundt (antagelig) et basstema, som de «leker» seg rundt.
Dette er en original og fin innspilling fra seks musikere jeg ikke kjente til fra før. Men ofte er det slike plater som virkelig får oss til å like denne musikken så godt. Her går de (ofte) sine egne veier, men ikke uten å ha en fast struktur å holde seg til. Og det er utmerket improvisasjon som fremføres, med ytterst dyktige musikere over hele linjen, som presenterer en engasjerende musikk som man virkelig skal sette seg ned å lytte til. Spennende!
Jan Granlie
Jim Lewis (tp), Heather Saumer (tb), Peter Lutek (ts, cl), Tania Gill (p), Rob Clutton (b), Mark Segger (dr)
