Gitaristen Mark Solborg og saksofonisten Anders Banke, har de senere årene vært to av de mest markante,d anske jazzmusikere. Solborg med sine vekslende trioer, kvartetter med mer under eget navn, og Anders Banke bl.a. i Stefan Pasborgs Odessa 5. De som har vært felles for disse to, ved siden av at de sitter sentralt i ILK-kollektivet, er at de har vært musikere som har presentert den «nye» danske jazzen. Særlig Solborg har vært involvert i en rekke svært frittgående prosjekter, som har skapt gjenlyd ut over Danmark. Senest på Kongsberg-festivalen i sommer.

Her møter vi de to i et sobert samspill, som starter med Duke Ellingtons fine ballade «Solitude». I stedet for å «planke» denne gjennomspilte standardlåta, velger de heller å lage sin egen versjon, som vi ser på som en stor hyllest til salige Duke.

Det fortsetter med Smiths «I’m Confessin That I Love You», Ellingtons «Fleurette Africaine», Bankes egen «Ekko», Monks «Misterioso» og «Ugly Beauty» og John Tchicais «A Chaos With Some Kind Of Order», før de runder av med Williams «I’m So Lonesome I Could Cry», alle fremført med patos og respekt.

Selv om flere av disse komposisjonene er gjort tusenvis av ganger før, både på konserter og plater, makter de to danskene å tilføre noe nytt og originalt til låtene.

At de to, i det hele tatt, var i stand til å spille jazz på denne måten, ante jeg ikke. Men det gjør også denne platen til en liten lekkerbisken i sukkertøyskåla.

En hyggelig overraskelse!

Jan Granlie

Anders Banke (ts), Mark Solborg (g)