Legendary sax player, EVI master, and composer Marshall Allen, a vital member of the Sun Ra Arkestra since 1957 and its dauntless bandleader since 1995, celebrated his 100th birthday on May 25, 2024. The double album Live in Philadelphia celebrates this cosmic event with a double album, featuring Allen’s Ghost Horizons ensemble with Arkestras guitarist DMHotep in nine live performances, organized by Ars Nova Workshop‘s series of concerts at its home venue, Solar Myth between 2022 and 2024. These performances traveled the spaceways, alongside an all-star cast of rotating musicians including arkestra’s trumpeter Michael Ray and trombonist Dave Davis, William Parker, James Brandon Lewis, Immanuel Wilkins, Elliott Levin, Eric Revis, Chad Taylor, Yo La Tengo’s James McNew, The War on Drugs’ Charlie Hall, and Wolf Eyes.
Sun Ra moved the Arkestra to Philadelphia’s Germantown neighborhood in the late 1960s, the city he referred to as «Death’s Headquarters». Solar Myth is titled after one of the Arkestra’s myriad forms. Allen, who stopped touring outside the United States due to health issues. But he is still a productive centenarian. He found in Solar Myth a place where he could still play and spread the eternal gospel of Sun Ra and expand his legacy, with the same kind of creativity, urgency, and vitality that characterized his all career. The first Ghost Horizons performance took place in November 2022, with Allen and DMHotep joined by Arkestra’s trombonist Dave Davis, bassist Luke Stewart of Irreversible Entanglements, and drummer and recent Philadelphia transplant Chad Taylor. The album opens with their take on Sun Ra’s classic «Seductive Fantasy».
The music flows along sixteen pieces and explores the infinite, adventurous spaceways, with the same irresistible cosmic drive, covering a few classic Sun Ra’s pieces and one poem alongside Allen’s original compositions and loose improvisations. It shows how Sun Ra’s futurist, inclusive musical vision and seemingly futurist sonic experiences can adapt organically into diverse improvisational mindsets – Wolf Eyes’ textured electronic noisescapes and cryptic recitations of Wolf Eyes; to William Parker’s hypnotic, trance-like bass lines; the rock-tinged groove of Yo La Tengo bassist James McNew and The War on Drugs drummer Charlie Hall; and the Afro-Cuban percussion of the Ade Ilu Lukumi Batá Ensemble. Allen does not sound as summarizing his remarkable career, but as a musician who is ready to explore more fresh sonic territories and cosmic dreams throughout this millennium.
Eyal Hareuveni
……….
Marshall Belford Allen er selve veteranen på den internasjonale jazzscenen. Han er født den 25. mai 1924, og er altsaksofonist som oppholder seg innenfor frijazz- og avantgarde-jazzen. I tillegg til altsaksofon, er han også å høre på fløyte, obo, piccolo og EWI. Han er mest kjent for sitt samarbeid med Sun Ra, etter å ha spilt mest i denne sammenhengen siden slutten av 1950-tallet. Han har ledet The Sun Ra Arkestra siden 1995, etter Sun Ras død i 1993 og saksofonisten John Gilmores død to år senere.
På denne liveinnspillingen samarbeider han med saksofonistene Immanuel Wilkins og James Brandon Lewis, bassisten William Parker, trommeslageren Chad Taylor, bassisten Eric Revis, Detroit-bandet Wolf Eyes, medlemmer av Yo La Tengo, Irreversible Entanglements, The War on Drugs og selvsagt, med noen av de gjenværende medlemmene av Sun Ra Arkestra.
Selv om Allen har alliert seg med et utmerket «hold» av musikere, er det utvilsomt nestoren i arven etter Sun Ra, som styrer «skuta» med stor overbevisning på denne utgivelsen. Og selv om den godeste Allen har passert 100 år (han fyller 101 år om to dager), føler jeg at han med denne utgivelsen, presenterer en form for moderne jazz ikke så mange andre når opp til. Og man kan høre av medmusikantenes innsats, at de stiller «til dyst» med den aller største respekt for Allen.
Det hele starter med Sun Ra-klassikeren «Seductive Fantasy». I front finner vi blåserne, med utmerket assistanse av «lydmakerne» som styrer over synther og rytmiske elementer. Men aller sterkest synes jeg bass-spillet til de tre bassistene er. Om alle er på scenen samtidig vet jeg ikke, men uansett er en av dem plassert relativt langt framme i lydbildet, og på nesten Mingus-vis, tar de/han tak i de enkelte sekvensene med solid tyngde og engasjement. Jeg har en mistanke om at det er William Parker som ligger langt der framme, men uansett hvem av de tre det er, så låter det fantastisk.
Det hele blir en reise inn i en moderne jazz som svinger tungt og fint under blåserne, og innimellom blir det hele assistert av en vokal som passer fantastisk godt inn i helheten. Og over det tunge og fantastisk drivende kompet, boltrer blåserne seg på aller beste måte.
Hadde det ikke vært for det utmerkede bass-spillet, så kan det hende helheten ikke hadde blitt like «sugende» og drivende. For bassen blir liggende som en bauta og rettesnor for alt det kreative de andre musikerne leverer.
Tenker man på at Marshall Allen om to dager fyller 101 år, så blir denne utgivelsen enda sterkere.
Vi får diktopplesninger og sang, hvor også den førende bassisten er viktig i å få den litt «hengende» følelsen, mens medmusikerne legger seg tungt og tett på vokalen på en fremragende og relativt fri måte.
Gjennomgående er dette blitt en fantastisk utgivelse hvor det svinger på en (nesten) tradisjonell måte, men hvor de medbragte musikerne er med på å gjøre denne utgivelsen til et mesterverk.
Platen slippes i dag, den 23. mai, og lanseres perfekt til Allens 101-årsdag den 25. mai. Og om dette er den siste plateinnspillingen vi får fra mester Allen, vet jeg ikke. Men jeg føler han her er inne på et nytt spor, hvor arven etter Sun Ra og Allens lange erfaring fra det sfæriske musikken skinner, og som går et godt stykke utenpå det meste av hva vi får av moderne improvisasjonsmusikk i dagens jazz. Så om helsa holder hos den unge 101-åringen, så er det bare å glede seg til flere fantastiske konserter og plater med den evige, unge saksofonisten og innovatøren. Og med dette «holdet» av musikere, som bidrar på aller beste måte, bør dette bli en ny «vår» for Marshall Allen.
En fantastisk utgivelse!
Jan Granlie
Marshall Allen (alto saxophone, Casio VL-Tone, Crumar / Steiner EVI Electronic Valve Instrument, vocals), DMHotep (electric guitar, vocals), Chad Taylor (drums, percussion), Dave Davis (trombone), Luke Stewart (double bass), Wolf Eyes: Nate Young (crash pad, vocals), John Olson (electronics, pipes), Elliott Levin (saxophone, flute), Michael Ray (trumpet, keyboard, vocals), Tcheser Holmes (drums), James Brandon Lewis (saxophone), William Parker (double bass), Gwen Laster (violin), Jan Jeffries (drums, percussion), Melanie Dyer (viola), Tara Middleton (Jupiter Girl Blue) (vocals, effects), Dave Davis (trombone), Brian Marsella (keyboards), Immanuel Wilkins (saxophone, electronics), Charlie Hall (drums, percussion, Mellotron), James McNew (bass, electronics, sampler), Eric Revis (bass), Mikel Patrick Avery (drums, percussion), Ade Ilu Lukumi Bata Ensemble: Kevin Diehl (Batá drum, chorus), Joseph Toledo (lead vocals, percussion), Esteban «Tongo» Hernandez (Batá drum, chorus), Christian Noguera (Batá drum, chorus), Kash Killion (cello, sarangi)
