Dissolving Patterns brings together three great Scandinavian improvisers – Swedish, Skåne County-based jazz pianist-composer Mathias Landæus, Swiss-born, Göteborg-based double bass player Nina de Heney, and Danish, Copenhagen-based drummer-composer Kresten Osgood (who recorded before with Landæus the trio album Spirit with American sax player-poet Oliver Lake, SFӒR, 2023). This free improvising trio first performed together in 2013 as part of Landæus’ acclaimed Underground concert series in Lund and continued to perform sporadically, often incorporating guest artists like late American trumpeter Herb Robertson, Danish sax player Signe Emmeluth, and Swedish reed player Per ‘Texas’ Johansson in extended formats.
Dissolving Patterns is the debut, highly anticipated album of the trio and it was recorded at Studio Epidemin in Göteborgin a single studio session before a performance in November 2023. It is released by Landæus’ label SFӒR. The album presents the music exactly as it unfolded, piece by piece, in the order it was recorded
Osgood, the youngest and the most prolific member of this trio observed cleverly that «improvisation has the potential to be the place where the most interesting music can be created. It is far superior to composition—or at least has the potential to be». And, indeed, the extensive experience of these master improvisers, their resourcefulness, and wisdom, as well as their fearless need to explore and sketch unpredictable textures through profound camaraderie, deep listening, and fast instincts, shine through and make Dissolving Patterns a masterful demonstration of the art of the moment.
The rarely-recorded de Heney imagines this trio’s free-associative, organic yet contemplative and compassionate sensibilities to a walk in the magical, beautiful forest on smaller, winding paths, where her thoughts wander while looking and listening to the sounds of nature. The depth and beauty of the ten, non-hierarchical, nuanced, and intimate conversations are simply magical and timeless, and every piece flows with its own labyrinthian, inner logic, and bold imagination and embraces all possibilities.
A masterpiece.
Eyal Hareuveni
……….
Tre veteraner på den skandinaviske jazz- og improvisasjonsscenen – pianist Mathias Landæus, bassist Nina de Heney og trommeslager Kresten Osgood – spilte sammen første gang i 2013 som en del av Landæus’ Underground-konsertserie i Lund i Sverige.
Landæus har utgitt over tjue album som leder på selskaper som Moserobie, Clean Feed, Prophone, Amigo og andre. Han kommer opprinnelig fra Lund, og han bodde i New York på 1990-tallet. Deretter flyttet han til Stockholm hvor han ble en viktig skikkelse på jazzscenen. I tillegg til å være en aktiv pianist og, har han hatt en avgjørende rolle i å bygge opp konsertscener som Glenn Miller Café i Stockholm, og Underground i Lund, som han har kuratert siden 2010.
Nina de Heney vokste opp i Sveits. Hun studerte hos Miroslav Vitous ved New England Conservatory of Music i Boston fra 1981 til 1983, og flyttet til Sverige i 1983, hvor hun igjen studerte fra 1988 til 1993 ved konservatoriet i Göteborg. Hun begynte å spille solokonserter i 1992, og jobbet ofte med dansere. De senere årene har hun vært en av de viktigste og mest kreative jazz- og improvisasjonsbassistene i Norden, og hun har medvirket i en rekke spennende sammenhenger.
Kresten Osgood er en av verdens mest spennende og kreative trommeslagere. Han er kanskje den viktigste igangsetteren av jazzprosjekter i Danmark, og hans kreativitet er nesten overveldende i alle de spennende prosjektene han «kaster seg over».
Den 13. november 2023 møttes de tre i Studio Epedemin i Göteborg, for å spille inn de ti fritt improviserte «strekkene» vi får servert på deres første trioplate, før de skulle gjøre en spillejobb i byen.
Dette er tre musikere som liker å leke. Og allerede fra første strofe i åpningssporet «Dissolving Patterns» hører vi tre eksperimentelle musikere som «samtaler» på en mild og vennlig tone. Og allerede i starten legger vi merke til de Heneys strålende bass-spill, som tar mye av oppmerksomheten sammen med pianospillet til Landæus. Og i bakgrunnen befinner Osgood seg i en leken rolle, som legger seg pent og pyntelig tett på de to andre, samtidig som han «sparker og slår» der det er behov for at han tar grep.
Musikken forandrer seg i temperatur og stemning gjennom hele albumet, særlig synes jeg det gjelder i de «strekkene» hvor de Heney plukker fram buen og spiller arco. Landæus varierer fra det frittgående til mer melodisk spill innimellom, i et landskap vi er adskillig mer vant til å høre ham, mens Osgood gjenkjennes hele vegen med ytterst lyttende trommespill, hvor han, stort sett, opptrer adskillig mer «dempet» og lyttende, enn i mange andre sammenhenger jeg har hørt ham. Og med hans dempede spill får vi også mer ut av både piano- og bass-spillet, som innimellom nesten kan sammenlignes med noen av de første utgivelsene med Paul Bley på for eksempel ESP-Disk, for en generasjon siden.
Sammenligningen med Bley blir ofte veldig tett og relevant i lange strekk på denne utgivelsen. Landæus er en pianist med røtter i den tiden på 1960-tallet hvor vi fikk en rekke pianister som ofte dyrket det melankolske, som for eksempel Paul Bley og Bill Evans. Og disse to føler jeg nesten blir en slags grunnstamme i spillet, mens Osgood er Osgood med de mange frittgående trommeslagerne i bagasjen, så som Milford Graves, Sonny Murray og mange, mange flere. Men først og fremst er det viktig å trekke fram bass-spillet til Nina de Heney på denne utgivelsen. Hun spiller rett og slett fenomenalt gjennom alle de ti sporene. Og hun gjør det med en enorm sikkerhet og en kreativitet som, nesten, savner sidestykke i den fritt improviserte musikken vi får i dag.
Dette er rett og slett blitt en strålende utgivelse, hvor tre av de beste fritt improviserende musikerne i dagens skandinaviske jazz setter hverandre stevne i det litt melankolske 1960-tallslandskapet, hvor de ikke ser tilbake og det blir en plate med retro-jazz. Men hvor de har 1960-tallet i bakhodet (eller ryggmargen), og lager fremragende musikk som ser framover. Det eneste som er synd er at de tre ikke fikk ideen til å spille sammen på for eksempel 5e, Klub Primi eller Koncertkirken i København, mens jeg enda bodde der.
En fremragende utgivelse!
Jan Granlie
Mathias Landæus (piano), Nina de Heney (double bass), Kresten Osgood (drums)
