Mathilde Grooss Viddal er en norsk saksofonist, klarinettist og komponist. Hun er utdannet i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo og har etterutdanning i rytmisk komposisjon fra Høyskolen i Agder. Hun har også utdannelse som programingeniør fra Gjøvik Ingeniørhøyskole.
Hennes første innspilling, Holding Balace fra 2004, fikk en del oppmerksomhet poå grunn av måten hun brukte storbandmusikken i samtidsjazzens landskap. Musikken gir et innblikk i hennes tonale verden, en blanding av fri-imprpovisasjon, humor og streng komposisjon. Med FriEnsemblet, som vi møter på Tri vendur blés ho i den høgaste sky, har hun utgitt seks album. Hun har medvirket på et titalls CD-utgivelser og hatt flere bestillingsverkoppdrag og musikalske installasjoner i inn og utland.
Bestillingsverket Tri vendur blés ho i den høgaste sky byr på en blanding av middelalderballader, nyere folkemusikk, samtidsjazz og låter fra Midtøsten. Bandet er utstyrt med to sterke solister: den norske vokalisten Unni Bokasp, som vanligvis holder seg tett på den norske folkemusikken, og den fransk-syriske fløytisten Naïssam Jalal. Platen er et resultat av konserter på Moldejazz, Hemnesjazz og Riksscenen for folkemusikk, Nasjonalbiblioteket og Vossa Jazz i 2018. Prosjektet ble også fremført ved åpningen av det Europeiske Kulturarvåret, i Freiasalen i Oslo i 2018 og på UNESCOS internasjonale jazzdag på Kampenjazz i Oslo i 2018.
Opptakene som er med på platen er tatt opp på konserter på Moldejazz og på Riksscenen for folkemusikk, og det relativt store bandet beståår av Mathilde Grooss Viddal på bassklarinett, sopransaksofon, tenorsaksofon og Bb clarinet, Naïssam Jalal på fløyte og vokal, Unni Boksasp på vokal,, Kristoffer Alberts på altsaksofon, Per Willy Aaserud på trompet og elektronikk, Øyvind Brække på trombone, Britt Pernille Frøholm på fiolin og hardingfele, Tellef Kvifte på keyboards, orgel, sjøfløyte og laptop, Egil Kalman på bass og Knut Kvifte Nesheim på trommer og vibrafon.
Vi får 13 låter, komposisjoner eller «strekk», delt inn i tre deler, og de starter med «Subconsciousness» hvor musikerne tar oss med rett inn i middelalderen i starten, før Grooss Viddal kommer inn med fint bassklarinettspill. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg får en slags følelse av Umberto Ecos Rosens navn i starten. Men kapellmesteren tar oss med lenger sør enn Italia, og over i musikken fra Midt-Østen da de er over i «Valivan», hvor det nord-afrikanske kobles helt naturlig sammen med den vokale, norske folkemusikken, før begge vokalistene tar oss med tilbake i et nord-afrikansk marked, og musikken vider seg fint ut. Denne låten har utgangspunkt på Sunnmøre, men her tar de med sunnmøringen ut i verden. Jalal avleverer en fin fløytesolo, og man legger merke til Kalmans fine bass-spill i bakgrunnen, som backer opp solisten på fremragende måte, før de lander trygt tilbake på Sunnmøre med Boksasps fine vokal på slutten.
De går sømløst over i «Stolt Margjit» hvor Brækkes utmerkede trombonespill spiller hovedrollen, før de glir over i «Maria» med klarinetten foran.
Og det er dette landskapet vi møter på de fleste av de 13 låtene. Musikk vi trodde var solid forankret i det norske, får utferdstrang i selskap med dette utmerkede ensemblet. Og denne gjengen med dyktibge og kreative musikere tar oss med på en glideflukt mellom de norske dalstrøk og Nord-Afrika på en ytterst spennende måte. Det er interessant å oppleve at de er i stand til å ta utgangspunkt i det norske og koble det som til de grader med det nord-afrikanske, slik at det hele vegen virker helt naturlig. Gjennomgående fungerer Unni Boksasp sin vokal nærmest som en slags fortellerstemme, og det er hennes utmerkede vokal, som er skapt for folkemusikken, som guider oss gjennom de tre delene. Mesteparten av Friensemblet fungerer mest som et musikalsk bakteppe, men der de føler behov for instrumentelle soloer, så dukker flere av musikerne opp og viser kvaliteter. Gross Viddal er mest toneangivende, men vi får også utmerkede bidrag fra Alberts, Aaserød, Brække, Kalman, Frøholm, Kvifte og Kvifte Nesheim.
Mens jeg lytter meg gjennom platen, ramler også tankene litt på det utmerkede bandet Søyr og forgjengeren på platen Østerdalsmusikk, og at bandet ledet av trompeteren Torgrim Solllid, gjerne kan være en inspirasjonskilde for Grooss Viddal i hennes behandling av og omkalfatring av deler av den norske folkemusikken. Og i Friensemblet føler jeg hun har fått med noen av de beste, norske musikerne til å videreføre arven etter Sollids tidligere, musikalske ideer. Og med Boksasp sin vokal og Jalals vokal og fløyte (og inspirasjoner fra sydligere strøk), er dette blitt en ytterst spennende plate med folkemusikk, litt frijazz og mange elementer fra den nord-afrikanske musikken, som fungerer utmerket.
Jan Granlie
Mathilde Grooss Viddal (bass clarinet, soprano saxophone, tenor saxophone, Bb clarinet), Naïssam Jalal (flute, voice), Unni Boksasp (vocals), Kristoffer Alberts (alto saxophone), Per Willy Aaserud (trumpet, electronics), Øyvind Brække (trombone), Britt Pernille Frøholm (violin, Hardanger fiddle) Tellef Kvifte (keyboards, organ, sea flute, laptop), Egil Kalman (double bass), Knut Kvifte Nesheim (drums, vibraphone)
