Mats Eilertsen er en av Norges ledende bassister og orkesterledere. Han kommer opprinnelig fra Trondheim, og er utdannet ved Jazzlinja ved NTNU. Han har spilt med en rekke prosjekter og band, fra Dingobats og Revolver via Nymark Collective, Solveig Slettahjell, The Source og Food, til sin egen trio, SkyDive, og nå altså bandet Rubicon.
«Rubicon» var bestillingsverk til Vossa Jazz i 2014, hvor han fikk mulighet til å sette sammen sitt drømmeensemble. Verket ble svært godt mottatt under urfremføringen på Voss, og det var vel bare et tidsspørsmål før det kom på plate.
Og i stedet for å velge såkalte stjernemusikere til fremførelsen på Vossa Jazz, valgte han å sette sammen et band med musikere han spiller med i sine andre prosjekter, som gitaristen Thomas T Dahl, pianisten Harmen Fraanje og trommeslageren Olavi Louhivuori.
Eilertsen er en lyriker både i måten han spiller på, leder sine ensembler og skriver musikk. På «Rubicon» får man godnattsanger, musikk som nærmer seg middelalderballadene og rendyrket jazz i fin blanding. Vi møter noen av de beste musikerne fra Holland, Finland og Norge, og all musikken på platen låter veldig nordisk. Eilertsen, som bor landlig på Eidsvoll, et godt stykke utenfor Oslo, er glad i naturen, og mye av den man finner i det landskapet han lever og bor i, kan man finne igjen i musikken på «Rubicon».
Vi får 10 komposisjoner, eller deler, som flettes godt i hverandre, så det blir en helhet over det hele.
Personlig synes jeg det er flott at flere og flere av de relativt unge, norske jazzmusikerne nå begynner å bruke vibrafonisten Rob Waring igjen. For han har ligget litt i «bakevja» i en lang periode, og han spiller strålende, nesten uansett hva du setter ham til.
Men denne innspillingen har ingen musikere som skiller seg ut fra de andre. Til det har Eilertsen skrevet for helhetlige og fine låter, som gjennom alle de ti låtene er balsam for en sliten sjel. En av låtene, den fine «Cross the Creek» er skrevet av Harmen Fraanje, mens «Wood and Water» er ført i pennen av Hegdal, Waring og Eilertsen.
Mens jeg lyttet gjennom plata de første to gangene, kom beskjeden om at altsaksofonisten Jon Klette var død, en musiker Mats Eilertsen selv har spilt med. Derfor var det nydelig å sette seg ned en tredje gang med dette albumet, lukke øynene og bare nyte den vakre musikken Eilertsen har laget. Jeg tolker den nesten som en messe for Jon Klette, uten at jeg tror Klette har vært i tankene på Eilertsen lagde denne musikken.
Hele platen er nydelig, og de sju musikerne gjør en strålende jobb, og la oss håpe at dette prosjektet kan få leve lenge i landet (og i utlandet), slik at det ikke blir med noen få konserter i forbindelse med bestillingskonserten på Voss.
Jan Granlie
Mats Eilertsen (b), Trygve Seim (ts, ss), Eirik Hegdal (ss, bs, cl, bcl), Thomas T Dahl (g), Rob Waring (vib), Hamen Fraanje (p, Rhodes), Olavi Louhivuori (dr)
