Den svenske saksofonisten Mats Gustafsson har gjort østerriker av seg, og flyttet til Nickelsdorf. Selvsagt et sted hvor man har en av klodens tøffeste freejazzfestivaler … Her har han bygd hus for familien og, ikke minst, sin enorme platesamling, og han har etter hvert etablert seg som en viktig stemme innenfor den frittgående musikken i landet.
Christof Kurzmann er østerriker, og jobber med forskjellige former for elektronikk, og i mai 2015 gikk de i Garnizon 7 i Wien, for å spille inn disse seks strekkene med fritt improvisert musikk., «Failing I», «Falling», «Failing II», «Failing III», «Failing IV» og «Failing V», som tittelen på platen forteller.
Det starter med Gustafssons baryton- eller bass-saksofon over noe elektronikk og dumpe slag. Og derfra og ut er dette nesten som en symfoni i seks satser. De to kommuniserer perfekt, med forskjellige typer elektronikk og Gustafssons slide-, tenor-, baryton- og bass-saksofon og piano. I andrelåta får vi en slags sang/resitasjon av Kurzmann, som er original og fin. Og når han gjør det, så endrer musikken seg, og vi befinner oss plutselig i et slags tidlig Soft Machine (med Robert Wyatt) eller grytdlig Genesis-land!
Deretter er vi tilbake i det fritt improviserte, med lydbilder som skaper tanker og ideer i hodene på lytteren.
Men for den som hadde sett fram til en typisk Mats Gustafsson-plate, med fullt trøkk fra start og mål, blir dette kanskje en skuffelse. For selv om musikken er utrolig intens hele veien, så befinner vi oss et godt stykke unna de sedvanlige utblåsningene vi er vant til fra «uhyret fra Umeå». Her går det meste ytterst rolig for seg. Kanskje begynner de to musikerne å komme seg over opprørsperioden og bli gamle? Ikke vet jeg, men det er uansett deilig å høre de to i et såpass neddempet landskap som her.
Derfor er dette blitt en original og annerledes plate med Mats Gustafsson. Musikken er mye mer utforskende enn vi har hørt tidligere. Han beviser at han er en strålende saksofonist, som også er lydhør overfor andre musikere, uten at han trenger å gå i kamp med dem. Og med lydkunstner Kurzmann som sparringspartner, går det mye mer dannet for seg, enn for eksempel med The Thing eller Fire! Orchestra.
I det hele er dette blitt en ytterst spennende plate, som man SKAL høre fra start til mål. For hele tiden skjer det spennende, små ting, som man nesten må få med seg, for å få helheten i musikken.
Jan Granlie
Christof Kurzmann (ppooli, rubberband, v, live pros), Mats Gustafsson (slides, ts, bs, bass-s, p)
