Hva tenker man når saksofonistrebell Mats Gustafsson går av gårde og gjør en hyllest til rockemusikeren Little Richard og hans musikk og tekster? En ting er at Gustafsson gjør en hyllest til langrennsløperen Petter Nordtug på Moldejazz, men Little Richard?
I starten starter det typisk fritt, som vi er vant til å høre fra Gustafsson, men så dukker det opp en tekstlinje fra vokalisten Stine Janvind Motland: «Keep On Knockin’ But You Can’t Come In», om igjen og om igjen, før det igjen glir over i det frie. Paal Nilssen-Loves særegne trommespill kommer inn og det koker. Gustafsson setter an, slik bare han kan, sammen med trompeterne Joe McPhee og Peter Evans, og vi er langt inne i Gustafssons helt særegne verden. Hele banden hiver seg ut i det, og vi får et pes man bare må være tilstede3 på for virkelig å kjenne det på kroppen.
Plutselig tas det helt ned, og Motlands stemme nærmest messer fram en nesten uhørlig tekst, slik nesten bare hun kan. Hun er en vokalist som ligger sted mellom Sofia Jernberg, Björk og Sidsel Endresen i uttrykk. «My night are so blue», gjentar og gjentar hun, samtidig som hun improviserer over Richards tekst. Vi blir sittende som fjetret foran høgtalerne. «Want be your fool no more», og det hele låter aldeles vanvittig vakkert. For den som ikke kjenner Motland fra før, er det bare å sjekke henne ut på denne plata, for dette overgår det meste!
Hun improviserer med de andre musikerne, som kommer til en etter en, Dieb 13 legger noen lyder som understøtter Motlands improvisasjoner, før trompetene kommer smygende sammen med de andre, og det virker som de føler seg litt fram. Sliden til Gustafsson er der sammen med Evans trompet. Hvem som kommer inn med mannlig vokal, har jeg en mistake om er Joe McPhee, men det står ingen steder (hvis man da ikke har selveste Little Richard på spilleren til Dieb 13?). Bassene kommer inn, samtidig som McPhee legger en slags Don Cherry-improvisasjon i bakgrunnen. Og det hele er så tøft! De andre musikerne kommer. Nilssen-Love legger et strålende hvispekomp og Dieb 13 legger et litt funky riff under bassene. Og plutselig swinger dette helt vanvittig.
De to bassene duellerer, før en av dem overtar alene (jeg tror det er Ingebrigt Håker Flaten), det bygges opp, før resten av lurvelevenet igjen er på plass. Men først legger Fernandez noen fine akkorder, og Peter Evans melder seg til tjeneste, med en vanvittig tøff solo over Per Åke Holmlanders tuba.
Og slik fortsetter det. Detteer et vanvittig morsomt, interessant og spennende kollektiv, med noen av våre desidert beste frittgående improvisatørene man har i Europa om dagen, som kombinerer det heftige drivet i Fire!Orchestra med mer samtidsmusikalske variasjoner. Men hele tiden føler jeg at den gode svensken har den fulle og hele kontrollen og oversikten over hva som forgår. Av og til låter det fatisk som Charlie Haden’s Liberation Music Orchestra, samtidig som det hele veien er noe helt spesielt og originalt over det hele, som ingen gjør dem etter.
Vi får fire låter, eller strekk, som ikke er nevnt ved navn noe sted, noe som ikke spiller noen rolle. Dette er musikk du ikke trenger noe navn på. Det er rett og slett bare herlig musikk, uten en eneste begrensning! I fjerdelåta fremfører Stine Janvind Motland nok en Richard-tekst, som er så sjarmerende og tøff at bare den er verdt prisen alene. For en vokalist! «I shuffle to the left // I shugffle to the right//Believin’ and decievin’, it’s drivin me to grievin’ now// Bama lama bama loo// Go, go, have a time//Gimme gimme gimme gimme». Og så bryter lurvelevenet løs, og alle får tatt ut det siste av energi som måtte være igjen. Fantastisk!!!!
Nå kan jeg forstå at det koster å samle denne gjengen av gnistrende musikere, men jeg ville uansett stått fremst i køen hvis de spilte på en av mine nærklubber en gang i framtida. For dette er musikk du ikke hører hver dag, hver uke, hver måned eller hvert år.
Hele herligheten av Hidro6 inkludert 2 Lper, 6 CDer med mindre grupper, booklet og DVD kan du for øvrig få fatt i direkte fra selskapet Not Two Records eller din gode, lokale platepusher.
Jan Granlie
Stine Janvind Motland (v), Peter Evans (tp), Mats Gustafsson (slide, ts, bs. Bass-s, elec, piano mate, cond), Joe McPhee (pocket tp, ts, space organ), Christer Bothén (bcl, guimbri), Agustí Fernandez (p, org), Kjell Nordeson (vib, dr, flexarone, glockenspiel), Dieb 13 (turntables), Per Åke Holmlander (tu), Jon Rune Strøm (b), Ingebrigt Håker Flaten (b), Paal Nilssen-Love (dr)
