En av våre favoritter blant de «nyere» pianistene er amerikaneren Matthew Shipp. Han har både tradisjonene fra 60-tallet og de nyere ideene inne, og hans kreative spill gjenspeiler seg i en rekke utgivelser de senere årene, både på en rekke utgivelser i eget navn, eller sammen med andre musikere som saksofonistene David S. Ware og Ivo Perelman, eller med bassisten William Parker. Vi har hørt han i flere forskjellige sammensetninger, og for noen år siden gjorde han en utsøkt solokonsert i Osasalen på Vossa Jazz, som står som en av festivalens beste konserter gjennom snart 50 år.
Med seg på sin nye utgivelse har han bassisten Michael Basio og trommeslageren Newman Taylor Baker, og innspillingen er gjort den 15. april 2021 i Park West Studios i Brooklyn, New York.
Vi får 11 komposisjoner, og de starter med den korte «Tangible», som er en kort og tilbakelent og, en tilbakeskuende komposisjon til 60-tallet, hvor Basios litt tunge bass-spill legger fundamentet for Shipps fine pianospill over Taylor Bakers trommespill. Dette åpningssporet fungerer som en slags introduksjon til resten av musikken, og er en ytterst fristende låt som leder inn i resten av albumet.
«Sustained Construct» følger deretter. Dette er en nydelig ballade, hvor Shipps pianospill flyter nydelig som en bekk om våren. Med relativt få toner i pianoet gir Shipp oss en nydelig melodi som får oss til å senke skuldrene. Nydelig og neddempet, før vi får «Spine», som kunne vært gjort av Bill Evans Trio, hvis de hadde vært blant oss i dag, og den mer heftige «Jazz Posture» hvor Bosio og Taylor Baker legger føringene fra start med et friskt tromme- og bass-spill før Shipp kommer inn og legger seg både på toppen og ved siden av bassen. En kreativ låt som igjen minner oss om hva Bill Evans kunne holdt på med om han hadde levd i dag.
Og slik fortsetter det med balladen «Beyond Understanding», som det nesten ikke er mulig å gjøre mer stille og fredelig og innsmigrende, «Talk Power», som tar oss litt opp igjen, men ikke mer enn at den er en slags ballade med nydelig spill fra alle tre. «Abandoned» er en friere låt hvor trommespillet er dominerende over bass og piano i starten, men hvor Shipp, etter hvert tar tak og blir mer og mer dominerende, men ikke mer enn at låten kan regnes som er fri trommelåt, «A Mysterious State», som igjen tar oss med inn i Evans-land, med typiske Bill Evans-akkordrekker og nydelig spill, før Shipp tar av til venstre og gir oss en nydelig låt hvor «kompet» er helt framme på tåspissene i spill og konsentrasjon. Mesterlig!
Så går vi mot slutten, og vi får den nydelige balladen «Stop the World», hvor Basio på nydelig vis får lov til å spille hovedrollen, og «Sly Glance», som kanskje er platens «lyseste» spor, med nydelig spill fra alle tre, før de avslutter med det fine tittelsporet «World Construct», som er platens lengste spor, og inneholder 10 minutter og 20 sekunders pur vellyd. Her trekker de inn Bill Evans som en naturlig inspirasjon før de utvider musikken til å bli personlig for nettopp denne trioen, og med et pianospill som er tradisjonelt i formen, men hvor både Shipp, Basio og Taylor Baker tar med seg musikken ut på en vandring i sitt eget landskap, og det er hele veien pådrivende og usigelig bra utført.
Matthew Shipp er, og blir, en strålende pianist. Ut fra relativt enkle temaer og forløp, spinner han videre og gir oss musikk som fester seg dypt både i hjerte, hjerne og sjel. Og med utmerket assistanse fra Michael Basios nydelige og lydhøre bass-spill og Newman Taylor Bakers løse og fine trommespill, blir dette en perle av en plate, som skal spilles ofte utover sommeren og høsten.
Jan Granlie
Matthew Shipp (p), Michael Basio (b), Newman Taylor Baker (dr)
