Dag Mattis Kleppen er en norsk musiker som konsentrere seg om kontrabass og bassgitar. Han er utdannet ved «Jazzlinja» ved NTNU og er sentral i Trondheims jazz- og bluesmiljø. Første gang vi merket oss navnet hans var i bandet African Pepperbirds, hvor han spilte med saksofonistene Bjørn Ole Solberg og Njål Ølnes, pianisten Erlend Slettevoll og trommeslageren Kenneth Kapstad. Og etter dette har nebnet hans, og hans utmerkede spill, dukket opp i en rekke, og ytterst forskjellige bandkonstellasjoner som salsabandet Mambo Compañeros, Cucumber Slumber med Ståle Storløkken på piano, Tor Yttredal på saksofon, Trond Kopperud og Kenneth Kapstad på trommer. I desember 2017 ga han ut albumet Bassgitar, med folkemusikk for bassgitar, og vant for Folkelarmprisen 2018 i åpen klasse. Vi har også hørt han med det moderne og drivende folkemusikkbandet Resjemheia, som blant annet har gjort den utmerkede liveutgivelsen Live in Rudolstadt på Stickman Records, og som vi falt helt for i salt peanuts*-redaksjonen.
Tor Einar Bekken, eller Dr. Bekken, som har kanskje er mer kjent som, har jobbet jevnt og trutt over mange år for å få den oppmerksomheten han fortjener. Han er et velkjent navn innenfor den norske bluesen, men innenfor jazzen er han mindre kjent, selv om han har utgitt ei røys med plater og gjort enda flere konserter.
Nå har de slått seg sammen, og denne platen er opptak fra en jobb på Lillehammer Mikrobryggeri den 16. februar i år. Vi får et knippe mer eller mindre kjente standarder, pluss ett bidrag fra Kleppen. Og de starter med Thelonious Monk-komposisjonen «Well You Needn’t». Og helt fra start merker vi at dette er en hyggelig og litt uhøytidelig konsert på Lillehammer, hvor de to leverer fint og bluesrelaterte versjoner av de gamle jazzstandardene (som om de ikke allerede i utgangspunktet kan regnes som blues?). Jeg tror Monk «brummer» hyggelig når han hører denne versjonen der han sitter i det hinsidige med ørene på stilk. For her får vi en relativt rå og upolert versjon av den gamle standarden. Og allerede her legger vi merke til utmerket lyd fra lydmann Tom Sætre.
Så fortsetter de med Jelly Roll Mortons «Jungle Blues», Boubacar Traorés «Kanou», Monks perle «Round Midnight», Duke Ellingtons «Don’t Get Around Much Anymore», Monks «Blue Monk» og Jay McShanns «Jumpin’ The Blues», før de avrunder settet med Kleppens «Hill Country» koblet sammen med J.C. Kimbroughs «You Better Run». Og hele veien møter vi en utmerket bassist, som tydeligvis liker seg i flere musikalske landskap, for hans soloer går ofte et godt stykke utenfor de bassistene vi har hørt i den mer konvensjonelle jazzen. Og pianospillet til Bekken befinner seg godt innenfor bluespianotradisjonen, men med noen fine utløp i mer energisk spill.
Kleppen er en utmerket bassist. Hør bare på introen til Traorés «Kanou», hvor vi umiddelbart blir fraktet til Mali og Vest-Afrika. Her får vi Kleppen også som vokalist og Bekken så vidt inne på melodica. Dette er Kleppens paradelåt på konserten, og spillet minner litt om vår gamle basshelt Colin Hodgkinson, som tar oss med til Vest-Afrika. Og i hans «Hill Country» og «You Better Run» får vi enda mer av denne inspirasjonen, bevisst eller ikke. Strålende bass-spill og vokal. Og i versjonen av den gamle «slägeren» «Round Midnight» får vi enda mer strålende bass-spill.
Bekken er en utmerket bluespianist, som holder seg fint i bakgrunnen der hvor Kleppen får råde grunnen med sin el.bass. Og i de låtene hvor han spiller «hovedrollen» avleverer han ytterst fint og hyggelig spill, som viser at mye av den jazzen Monk, Morton, Ellington og andre komponerte har bluesen som basis.
Dette er blitt en fin konsertplate fra to musikere som tydeligvis koste seg på Lillehammer denne kvelden. De spiller med «løs jakke», men aldri på en måte som gjør musikken uspennende eller useriøs. Og i stedet for å ha tro på at denne utgivelsen vil selge i «bøtter og spann» på konserter og i de få platesjappene som tross alt biter seg fast, så utgis den i et svært begrenset antall på CD, men med «full dekning» på strømmetjenestene.
Ytterst hyggelig!
Jan Granlie
Mattis Kleppen (el. bass, vocals, foot percussion), Tor Einar Bekken (piano, melodica)
