Bassisten Max Johnson var et totalt ukjent navn for undertegnede, før jeg fikk tre CDer med hans navn på I posten. Men ifølge hans hjemmeside, så er han født i Hoboken i New Jersey og er nå bosatt i New York. Han fikk jazzen inn med morsmelken, fra sin far, trommeslageren Glenn Johnson, og ble utstyrt med elbass som 13 åring.

Musikalsk befinner han seg godt innenfor det friimproviserende miljøet som de senere årene har vokst seg stort og sterkt, spesielt i bydelen Brooklyn, og han befinner seg i miljøet rundt folk som Ingrid Laubrock, Kris Davis, Eivind Opsvik og alle de «unge, lovende» som eksperimenterer med en rekke band og konstellasjoner i bydelen.

På «The Prisoner», som er innspilt i desember 2012, møter vi han sammen med nevnte Ingrid Laubrock på tenorsaksofon, Mat Maneri på bratsj og Tomas Fujiwara på trommer, i sju fritt improviserte stykker, selv om Johnson står som komponist på alle sammen.

Musikken er litt dyster i uttrykket, men det gis plass og rom for alle musikerne til å vise hvilke ideer de bringer med seg i studio.

Ingrid Laubrock er den den av solistene som får vist seg mest fram, men Mat Maneri stikker seg også fram der han føler det er nødvendig. Alle låtene svinger upåklagelig, og spesielt har jeg sans for den lysere tredjelåta «No.12 Schitzoid (Gemini)» hvor Laubrock spiller ettertenksomt og fint. Her gis det også god plass til trommeslageren Fujiwara. På slutten av låta gis det også god plass til Mat Maneri, som spiller ettertenksomt og fint.

Johnson er ikke den som stikker seg mest fram på denne innspillingen. Hans oppgave er å styre skuta vel i havn, noe han gjør på fortreffelig vis.

En interessant innspilling, og et hyggelig og interessant, nytt bekjentskap. De andre to innspillingene kommer etter hvert.

Jan Granlie

Max Johnson (b), Ingrid Laubrock (ts), Mat Maneri (viola), Tomas Fujiwara (dr)