Det må nok omtales som en overraskelse, at det er det danske plateselskapet Stunt Records som utgir debutplaten til Maluba Orchestra. Jeg mener ikke at de ikke skulle gjort det, for platen skal absolutt utgis og lyttes til, men at det akkurat var Stunt Records som ville utgi den så jeg ikke komme, og det tyder kanskje på at man nå er i ferd med å slippe til litt annen og mer eksperimentelle og «frie» sammensetninger på selskapet, noe jeg anser som positivt.
Maluba Orchestra ledes av de tre komponistene Marilyn Mazur, Fredrik Lundin og Kasper Bai, som også, på sedvanlig og godt vis, også trakterer perkusjon, saksofoner og gitar. De har funnet sammen til et felles språk for et relativt stort ensemble som, på mange måter, fungerer godt.
Bandet debuterte under Copenhagen Jazz Festival i 2017, og jeg hørte bandet første gang under utdelingen av Danish Music Award Jazz tidlig i år, og fikk en litt rar følelse etter den opptredenen. Bandet var på mange måter todelt, med de profesjonelle jazzmusikerne på ene siden, og de som enten var semiprofesjonelle eller amatører på andre, noe som skapte en litt «urettferdig» deling.
Men på plate opplever man ikke dette i samme grad. Her er alle likestilte, og vi får en helhetlig plate, hvor komposisjonene står i fokus, og hvor den enkelte solist ikke er like viktig. Selv om flere av musikerne avleverer noen strålende solier, som pianisten Makiko Hirabayash, som alltid leverer varene nesten uansett hvilken sammenheng man plasserer henne. Musikken er ofte slik vi kjenner den fra noen av Mazurs Future Song-sammensetninger, men det er tydelig at saksofonist Frederik Lundin, med sine mer intrikate komposisjoner, og gitarist Kasper Bai gjerne vil ha noe han skulle ha sagt i sammenhengen, for i for eksempel tredjesporet, «Marcology Part I-III», Bai gjøre det hele til en rocka happening med en fin solo.
Komponeringen er fordelt på de tre hovedpersonene, noe som gjør platen variert, siden de tre komponerer svært forskjellig. Mazur med sine perkusjonsførende komposisjoner, Lundin som kanskje den sterkeste komponisten, med fine og litt lengre linjer og Bai som har mer enn den ene foten i rocken.
Hele veien bidrar en rekke av musikerne med fine solier, samtidig som de fyller lydbildet på en overraskende god måte. Og bak det hele føler jeg Mazur råder grunnen med sitt perkusjonsspill. Saksofonistene, klarinettistene og fløytistene samarbeider på en god måte, og hele ensemblespillet blir spennende.
Men allikevel er det som om noe savnes innimellom. Kanskje hadde jeg håpet på flere sekvenser med fult trøkk, men det kan godt være at om man hadde «pest på» fra start til mål, hadde platen blitt for ensidig og litt kjedelig på den måten.
Maluba Orchestra er uansett et spennende møte mellom en rekke musikere med forskjellig bakgrunn og erfaringer fra Danmark (Polen og Japan) som jeg gjerne hører live en gang til. For jeg tror at bandet nå har satt seg såpass at det vil fungere perfekt som liveband.
Jan Granlie
Fredrik Lundin (mezzoss, ts, fl, bfl), Christina von Bulow (as, fl), Pernille Bevort (ts, afl, cl, bcl), Jesper Løvdal (bs, afl, cl, bcl, contraacl, contrabcl), Tomasz Dabrowski (tp, flh), Maj Berit Guassora (tp, flh), Mia Engsager (tb), Annette Saxe (btb, tuba), Kasper Bai (g), Makiko Hirabayashi (p, keyb), Klavs Hovman (b), Emil de Waal (dr, elec), Marilyn Mazur (perc)
