Bandet med det litt snodige navnet MC & The 7 Pedals, holder til i London, og er nå ute med sitt debutalbum, kalt «Gluten Free». Bandet er i ferd med å skape en viss suksess i den londonske musikkliv, særlig etter å ha deltatt i programmet «Later with Jools Holland» i BBC2, de er blitt spilt mye på BBC Radio 1 og har deltatt på Montreal Jazz Festival. I London har de også spilt i Royal Albert Hall, The National Portrait Gallery og på mange steder rundt i Europa.
MC, som egentlig heter Maria-Christina har turnert med Katie Melua. Soft Cell med flere, og hun har gjort en rap&harpe duett med rapperen Potent Whisper. Hun spiller det meste på platen selv, og hovedinstrumentet er, som noen kanskje allerede har forstått, harpe. Harpe med gitarpedaler og en rekke effekter. I tillegg har hun alliert seg med trommeslageren og perkusjonisten Phil Barry.
Og det er MC som er hovedstemmen i denne konstellasjonen. Det meste dreier seg om harpen, og benyttet i en slags pop/folkemusikalsk sammenheng som innimellom er fascinerende. Ikke minst når harpen spilles på med bue, som fører til at det vi hører ofte kommer tett på den nordiske folkemusikken.
Jeg er en stor fan av den canadiske harpespilleren Loreena McKennitt, som bruker den keltiske musikken som basis for sine egne låter. Og selv om sammenligningen kun kan brukes i forhold til instrumentet, så føler jeg at de to er i litt slektskap, selv om jeg nok aldri kommer til å forelske meg like mye i Maria-Christinas musikk som i Loreenas.
For selv om det er lett å høre at MC er en dyktig utøver på harpen, og at mange av effektene som blir lagt til kan være fine, så faller jeg litt av innimellom. Kanskje kan man si at der Loreena McKennitt er keltiske, grønne landskaper, er MCs bytilværelse. Jeg synes ikke komposisjonene hun gjør er gode nok til å bli en favoritt, og selv om hun glimter til med noen godbiter, som det tiende sporet, «Bubbles», blir det litt for «tilgjort» på en måte.
Jeg tror hun ville ha tjent på å satse kun på harpespillet, og i stedet hyre inn dyktige musikere og en god produsent til å assistere henne i platearbeidet. Her blir det litt for sprikende og «uferdig» til at jeg er fornøyd med resultatet.
Vi får hennes samarbeid med rapperen Potent Whisper i bonussporet «NOW», som fungerer helt ok. Her er det mer «tyngde» i uttrykket, og MC føler seg kanskje ikke like alene med ansvaret når hun har med en rapper fra Brixton.
Men det er spennende å oppleve musikere som spiller harpe utenfor den klassiske musikken, selv om jeg foretrekker andre musikere når jeg skal nyte coolt harpespill, som Loreena McKennitt og, innenfor jazzen, den finske musikeren Iro Haarla.
Jan Granlie
MC (harp, g.pedals. eff. Bows), Phil Barry (dr, cymbals), Potent Whisper (rap)
[amazon_link asins=’B0752W8ZSJ’ template=’salt-peanuts-amazon-link-NO’ store=’salt-peanuts-21′ marketplace=’UK’ link_id=’4080e0fd-c417-11e8-b734-5111a25221bf’]
