Den norske trommeslageren Ståle Liavik Solberg er en musiker som de senere årene stadig har vært på veien med spennende, nye prosjekter. Ved siden av spillingen, er han en aktiv herre i klubben og festivalen «Blow Out» i Oslo, som tiltrekker seg de beste musikerne i verden innenfor den frittgående musikken.
Innspillingen «Imaginary Numbers» er gjort på Jack i Brooklyn den 13. desember i 2015, hvor han var på scenen med trompeter og saksofonist Joe McPhee og bassist Pascal Niggenkemper.
Vi får tre strekk, «i», «A Supreme Love – For John Coltrane» og «Zero», og hele veien er dette spennende musikk i det fritt improviserte landskapet. Platen er mikset av cellisten Fred Lonberg-Holm og mastringen er gjort av John Butcher, to musikere som er vel bevandret i dette musikalske landskapet. Og Coltrane er en slags nøkkelfigur i denne innspillingten. For mye av tenorsaksofonspillet til McPhee ligger tett opp til Coltrane.
Under Blow Out-festivalen for et par år siden, spilte Joe McPhee solo, og det er nesten en skam at denne konserten ikke er utkommet på plate. Men du kan se hele konserten i videospalten til venstre.
Joe McPhee er en musiker som i mange år har vært i førersetet når det gjelder den frittgående musikken. Han har «timingen» inne, og jeg er sikker på at han kunne spilt duo med en vaskemaskin, og det ville blitt spennende musikk ut av det. For han må være utstyrt med verdens største ører, og er i stand til å lage vakker og spennende musikk, nesten ut av hva som helst.
Ikke dermed sagt at dette er et sett med «hva som helst». Spesielt Niggenkemper synes jeg bringer kraftfullt bass-spill inn i McPhees musikalske univers. Liavik Solberg er mer en perkusjonist enn en konvensjonell trommeslager, men hans spill her er pågående og fint, og ikke minst originalt, som ikke er «fullt pes» hele veien, slik mange andre ville ha stilt opp med i en slik sammenheng. Han holder det hele nede med sitt spill, men ikke uten at han «peser» de andre framover, noe som er med på å gjøre innspillingen til noe særskilt.
De tre strekkene skaper på mange måter en fin helhet, uten at det blir kjedelig, kaotisk eller ensformig et eneste sekund. Og i andrelåta synes jeg Niggenkemper og Liavik Solberg legger et flott og originalt fundament for McPhee i starten. Og når McPhee kommer inn, så låter det som om John Coltrane er tilbake i storform. Mesterlig!
Nok en fin innspilling fra Clean Feed og Pedro Costa. Og en plate som skiller seg ut fra «hopen» med tett og fint triospill fra tre gode musikere.
Jan Granlie
Joe McPhee (tp, ts), Pascal Niggenkemper (b), Ståle Liavik Solberg (dr, perc)
