Så var det sannelig på tide at vi kom såpass langt ned i CD-bunken at det var tid for å anmelde «årets unge jazzmusikere» i Norge, bestående av noen av de virkelige, coming stars i det norske jazzlandskapet.
Bandet er sammensatt av noen av de mest sentrale musikerne i Trondheims pulserende jazz- og impromiljø. Septetten er en gjeng unge og fryktløse musikere med en lidenskapelig tilnærming til improvisasjon.
Plata ble nominert til Spellemannsprisen for beste jazzutgivelse i 2015. De har mottatt flotte kritikker, og bandet har på kort tid markert seg betydelig i jazzmiljøet i Norge. Inspirasjonen henter de fra filmmusikk, frijazz, det ytre rom, støymusikk, klassisk, middelaldermusikk og impro.
Og det er tydelig at dette er et band som jobber seriøst sammen, og som kjenner hverandre godt. Vi hører tre saksofonister, Martin Myhre Olsen (as, ss), Karl Hjalmar Nyberg (as, bcl), og Petter Kraft (ts). Karl Bjorå spiller gitar, Aaron Mandelmann spiller bass, og Andreas Skår Winther og Henrik Lødøen spiller trommer. Sistnevnte trakterer også sag i tillegg.
Beskrivelsen av bandet som et ensemble som er opptatt av filmmusikk kombinert med frijazz og impro, synes jeg er treffende. Men hele veien foregår det hele i relativt kontrollerte former. De lager komposisjoner som de leker seg med, utvikler og gjør til noe helt annet enn det opprinnelige «skjellettet».
Alle musikerne bidrar sterkt til at Megalodon Collective blir et skikkelig kollektiv. Og når man vet at megalodon kommer fra gresk, og betyr stor og mektig, så forstår man hvor bandet vil hen. Megalodon var også en enorm hai, som var et av de mest fryktede rovdyrene i virveldyrenes historie, og hadde sannsynligvis, i følge Wikipedia, en gjennomgripende virkning på strukturen i det maritime livet. Levninger av fosiler antyder at den enorme haien nådde en maksimal lengde på opptil 20,3 meter, og antyder at den var spredt over hele kloden. Tennene var over 18 cm lange, og haien kunne veie over 100 tonn.
Dette navnet passer godt til dette kollektivet. Musikken er kraftig, om ikke så tung som forskerne vil ha «forbildet» til å være, og musikken har en stor variasjon og bredde, som gjør dem til at kollektiv som kan treffe flere lyttegrupper.
Ofte kan de minne litt om noe av det vi har hørt fra den britiske komponisten, arrangøren, pianisten og orkesterlederen Django Bates, bare at her føler jeg at det gis med fri plass til den enkelte utøver, til å komme med egne ideer i solospillet. Nå er riktignok det tematiske her, i likhet med hos Bates, relativt fast, men det gis mye større plass til «lek» her enn hos engelskmannen. Andre steder kan man ane inspirasjon fra Carla Bleys tidligere, litt større band, blant annet i den fine «Moondogs Dogsmoon», hvor også det gode, gamle, norske bandet Ny Bris kan høres i bakgrunnen.
Megalodon Collective er rett og slett et strålende kollektiv, som med «Megalodon» har laget en strålende debutplate! De skal spille på Oslo Jazzfestival den 16. august, så hvis du er i byen, så er det bare å skaffe seg billett til konserten på Herr Nielsen, for live tror jeg dette er råtøft!
Jan Granlie
Martin Myhre Olsen (as, ss), Karl Hjalmar Nyberg (as, bcl), Petter Kraft (ts), Karl Bjorå (g), Aaron Mandelmann (b), Andreas Skår Winther (dr), Henrik Lødøen (dr, sag)
