Det er unektelig litt dårlig gjort å anmelde en plate med den danske vokalisten Mette Jull, rett etter at man har brukt lang tid på å anmelde Samara Joys plate (anmeldt i går). De holder seg i litt det samme musikalske landskapet, selv om Juul oppholder seg i et litt annet, tekstlig og musikalsk landskap enn Joy, selv om begge gjør standard-låter, Juul ikke like mye som Joy, men på denne utgivelsen gjør hun noen utsøkte versjoner fra den amerikanske sangboka, som er av aller ypperste klasse.
Nå skal jeg ikke sammenligne de to, men der hvor Joy er helt perfekt på de fleste områder, har Juul en nydelig personlighet i det hun gjør som fascinerer. Med seg på denne nye platen har hun den amerikanske gitaristen Mike Moreno og svenske Lars Danielsson på bass, cello, celeste, kalimba, melodika og cymbaler. I tillegg spiller også Juul gitar.
Ved siden av låter hun har laget sammen med den danske bassisten Thomas Fonnesbæk, gjør også hun et knippe standarder, som «My Foolish Heart», «With a Song in my Heart», en fin versjon av «Love is a Many-Splendores Thing» og en aldeles nydelig versjon av «Nature Boy», for å nevne noen av høydepunktene.
Jeg vet ikke hvorfor den avdøde singer/songwriteren Eva Cassisy dukker opp i bakhodet når jeg lytter på noen av sporene på denne platen. Men det er noe med stemmen til Juul som ligner, noe som absolutt taler til Juuls fordel. Og hun har inngått et fint samarbeid med Moreno, som opprinnelig kommer fra Houston, men som er en svært aktiv gitarist på New York-scenen. Og svenske Lars Danielsson vet vi jo hva står for, og her synes jeg han bidrar med mange fine og litt alternative måter, som går et stykke utenfor cello- og bass-spillet, som vi kjenner godt fra før.
Jeg har hørt de fleste platene til Mette Juul tidligere, og har, stort sett, vært svært glad for utgivelsene. Men denne gangen synes jeg hun markerer seg som en av de beste innenfor den mer «streite» vokaljazzen i Europa. Hun har en sterk stemme, og selv om hun ikke rager så veldig mange meter over bakken, så høres hun ut som hun har kontroll på hele verden på denne utgivelsen. Og sammenlignet med Joy, er det tonnevis med personlighet i denne utgivelsen, som nok gjør at jeg kommer til å spille denne adskillig oftere enn Samara Joys plate.
Vakkert!
Jan Granlie
Mette Juul (vocal, guitar), Mike Moreno (guitar) Lars Danielsson (cello, bass, celeste, kalimba, melodica, cymbals)
