Den danske vokalisten og gitaristen Mette Juul begynte tidlig å synge og skrive låter som en naturlig del av livet. I 2007 vant hun den internasjonale jazzartistkonkurransen i Tallinn, der 12 sangere fra åtte land deltok. Hun studerte ved Rytmisk konservatorium i København, og ga ut sitt debutalbum Coming In From The Dark i 2010, sammen med trommeslageren Alex Riel, bassisten Jesper Lundgaard, pianisten Heine Hansen og med gjestene Palle Mikkelborg på trompet og Poul Halberg på gitar. Hennes andre album Moon On My Shoulder kom i 2012 med trompetisten Ambrose Akinmusire, bassisten Lars Danielsson, trommeslageren Morten Lund og pianisten Nikolaj Hess. Hennes tredje album There is a Song kom på Universal Music Group i 2022. Albumet besto hovedsakelig av musikk og tekster av Juul, spilt inn med trompeteren Ambrose Akinmusire, trommeslageren Rodney Green, bassisten Joe Sanders, gitaristen Mike Moreno og pianisten Nikolaj Hess. Hun ga ut sitt fjerde album Change (2019) på Universal Music Denmark og oppfølgeren New York – Copenhagen (2020) med flere av de samme, store jazznavnene som på tidligere utgivelser Og i 2023 kom hun med albumet, Celeste, på Prophone.
Det må regnes som relativt bemerkelsesverdig at hun har samarbeidet med såpass menge utmerkede jazzmusikere på alle sine plater, og på sin nye utgivelse, Thank You & Other Stories, hører vi henne på vokal og akustisk gitar, sammen med Peter Rosendal på piano, trombone og Rhodes, Lars Danielsson på bass, cello, melodica, Fender Telecaster, Rhodes og orgel og Xavier Desandra Navarre på perkusjon på to låter. Innspillingen er i hovedsak gjort i The Village Studio, mens noen av låtene er innspilt hjemme.
Jeg har alltid hatt sans for den litt mørke stemmen til Juul. Og her får vi den som åpning i hennes egen komposisjon «On Dragon Wings», før hun glir mer inn i den litt mer «tradisjonelle» jazzvokalen. Og bak får vi fint spill fra både Danielsson og Rosendal. Det er en egen «trygghet» i stemmen til Juul, som skulle tyde på at hun var adskillig eldre og mer erfaren enn det hun er. Vokalen er hele vegen sikker og solid. Fraseringen er avslappet og fin, og hele vegen fungerer også gitarspillet hennes godt. Hun skriver fine låter og titler, og hennes fremføringer føles som om man «samtaler» med en god, gammel venn.
Og å ha med Rosendal og Danielsson i bandet, må være en drøm for vokalisten. De legger forholdene ytterst godt til rette for vokalen. I balladene, eller de mer rolige sekvensene, ligger vokalen solid i front, og i den nydelige «Little Devil Bllue» synes jeg hun nesten overgår seg selv. Aldeles nydelig!
I Irving Berlins «Let’s Face The Music And Dance», får vi en relativt neddempet og fin versjon av standarden, fremført nesten i et slags Cassandra Wilson-landskap, med en nydelig cellosolo av Danielsson, og i sistelåta, Bob Dylans «To Make You Feel My Love», er vi også inne i et slags Wilson-landskap. Men her synes jeg Juul går lenger enn den gode, amerikanske vokalisten i å tolke låten på en inderlig og nydelig måte. I tillegg har Rosendal skrevet en utmerket melodi til det nest siste sporet «To a Friend».
Det er nesten en skam at Mette Juul ikke er et stort navn på den internasjonale vokalhimmelen, også utenfor Danmark. Og i Norge og Sverige bør klubber og festivaler som føler at de har et ansvar for å sette jazzen i sentrum, få henne på programmet fortest mulig. Hun skriver utmerkede komposisjoner og tekster (alle er gjengitt i coveret), og hun omgir seg med utmerkede og ytterst lyttende musikere. Og så lager hun alltid utmerkede plater og konserter.
Jan Granlie
Mette Juul (vocals, acoustic guitar), Peter Rosendal (piano, trombone, Fender Rhodes), Lars Danielsson (bass, cello, melodica, Fender Telecaster, Fender Rhodes, organ), Xavier Desandra Navarre (percussion)
