I løpet av de siste 25 årene har altsaksofonisten Miguel Zenón, med bakgrunn fra Puerto Rica, fått et relativt stort navn på den amerikanske jazzscenen. Han har skrevet en rekke låter med bakgrunn i hans opplevelser i USA, men det er først nå han konsentrer seg om en by, nemlig «The Golden City», San Francisco. Dette er blitt til en suite inspirert av den demografiske og politiske utviklingen i San Francisco, fra den førkoloniale perioden til den moderne teknologidominerte epoken.
På oppdrag fra SFJAZZ og Hewlett Foundation, hadde «Golden City Suite» premiere på SFJAZZ Center i 2022 med en produksjon laget for en uvanlig all-star trombone-sentrert nonet. Zenón tok oppdraget på «strak arm» ved å dykke ned i Californias historie, helt tilbake til begynnelsen. «Helt tilbake til da det var Mexico, og gullrushet og bølgene av asiatisk migrasjon. Jeg snakket med rundt 50 personer og kom ut på den andre siden med mye mer informasjon for å mate den kreative prosessen», sier han. Og det er et utmerket lag av musikere han har samlet til innspillingen. Selv tar han seg av altsaksofonspillet sammen med pianisten Matt Mitchell, bassisten Chris Tordini, trommeslageren Dan Weiss, gitaristen Miles Okazaki og perkusjonisten Daniel Diaz. I tillegg har han i frontlinjen ventilbasunisten og trompeteren Diego Urcola, trombonisten Alan Ferber og tubaisten og trombonisten Jacob Garchik.
De 11 komposisjonene er alle gjort av Zenón, og de starter med «Sacred Land», som handler om Ohlone-folket, i den nordlige delen av California. Og herfra og ut er de innom gull-rushet i 1848, «invasjonen» fra Kina i 1882, Pearl Harbor og japanernes angrep i 1942, og andre viktige hendelser i byens og statens historie fram til i dag. Mye å gripe fatt i fra en by og en stats spennende historie, hvor jeg føler at Zenón klarer å gripe fatt i historien på en fin måte.
Og det starter med han alene, før trombonene kommer inn, og vi får et fint lydbilde som beveger seg mot en slags storbandsound, uten at det dermed blir storband. I den første låten får vi en fin solo av Diego Urcola på ventiltrombone, som gir et litt annet inntrykk enn om han hadde spilt vanlig trombone. Dett blir enklere å hanskes med tre ventiler i stedet for «sliden». Og her beviser han fortreffeligheten i dette instrumentet som, etter min mening, brukes altfor lite i jazzen etter at Bob Brookmeyer la fra seg hornet.
Og herfra og ut er dette en samling låter som svinger upåklagelig med utmerkede musikere som hele veien leverer fint spill. Og med Dan Weiss sitt pågående trommespill, blir det aldri anledning for de andre musikerne å slappe av. Og Zenóns altsaksofonspill er hele veien strålende. Han er en utmerket saksofonist som er pågående og som avleverer en rekke fine soli, samtidig som han styrer bandet inn i en fin retninbg.
Selv om jeg synes låtene fungerer fint til formålet, kunne denne samlingen av låter nesten handlet om hva som helst. Men det er fint at Zenón setter historien inn i et politisk landskap, for er det noe USA trenger nå, så er det at man setter en finer eller tusen på politikken.
Jan Granlie
Miguel Zenón (alto saxophone), Matt Mitchell (piano), Chris Tordini (bass), Dan Weiss (drums), Miles Okazaki (guitar), Danilo Diaz (congas, tripandero, percussion), Diego Urcola (trumpet, valve trombone), Alan Ferber (trombone), Jacob Garchik (tuba, trombone)
