Det portugisiske plateselskapet Clean Feed, har tydeligvis stor tro på den slovenske pianisten Miha Gantar. I 2021 kom hans debututgivelse Introducing Miha Gantar, som besto av fem CDer med forskjellige prosjekter. Tidligere i år, eller helt på slutten av fjoråret, kom utgivelsen Amsterdam, som er nok en samling på fem CDer. Og om ikke det er nok, så kom nylig albumet New York City, som er enda fem CDer fra den produktive pianisten. 15 plater siden 2022, er det ikke mange andre som kan konkurrere med!
For oss som skal anmelde disse platene, er det vanskelig å høre noen utvikling i spillet, annet enn hvilke musikere han omgås med. Og på den nyeste boksen samarbeider han med trommeslageren Eric McPherson og bassisten John Hébert på den første platen, med Bergamot Quartet (Doori Na og Sarah Thomas på fiolin, Amy Huimei Tan på bratsj og Irène Han på cello) på den andre, duo med tenorsaksofonisten Zoh Amba på den tredje, trio med Kweku Sumbry på trommer og handperkusjon og Jeremy Dutton på trommer, mens den siste platen er solo piano.
Og han starter, sammen med sin trio med platen som har fått tittelen Ultima, selv om de to låtene heter «Synopsis (I)» og «Synopsis (II). Og her får vi den mer eksperimentelle og friere utgaven av Gantar, som møter to av New Yorks ledende bassister og trommeslagere. To låter som er litt melankolske, men hvor de tre spinner fint rundt et gjentagende piano«tema» i den første, som utvikles mer og mer og skaper et originalt og fint triosamarbeid. Mens den andre låten starter «helt der nede» i et slags Bill Evans og flere av de andre melankolikerne fra 60- og 70-tallet sitt landskap, før de «broderer» det ut i mer frie former, men hele veien med Evans og de andre i bakhodet.
Den andre platen, som har fått tittelen Transitions og er med Miha Gantar Quintet, det vil si Bergamot Quartet, inneholder en låt: «Parisian Impromptu». Sloveneren, som holder til i Amsterdam, går New York med en låt inspirert av Paris med en strykekvartett med asiatisk dominans. Og her beveger de seg inn i et helt annet landskap, men samtidig med den samme melankolien som på førsteplata. Det er tydelig at de fire strykerne har hatt stor innflytelse på Gantar i denne lange låten. For selv om han legger en slags føring, er det de fire damene som styrer «skuta» i denne relativt eksperimentelle låten, som om det ikke hadde vært for pianoet, hadde glidd lett inn i samtidsmusikkens eventyrverden.
Den tredje platen har fått tittelen Sanctuary, og her samarbeider han med tenorsaksofonisten Zoh Amba i låten «Exodus», Amba har en original lyd i tenorsaksofonen, og hun be veger seg innenfor den nye og eksperimentelle spillestilen, med en litt «rar» lyd i hornet, jeg ikke helt klarer å forsone meg med. Og bak befinner fremdeles Gantar seg i det melankolske hjørnet. De kommuniserer fint, og begge får mulighet til å vise seg fram gjennom den langelåten, men Amba blir den som gjør minst ut av seg.
Så følger Miha Gantars andre New York-trio. Denne gangen med to trommeslagere. Og her har faktisk platen og den eneste låten fått nesten samme navn. Platen har fått tittelen Angles og låten «Angels». Det er ikke så enkelt for en pianist å hamle opp med to trommeslagere i en trio, og mye blir trommebasert med pianoet som en «stamme» i musikken de to trommeslagerne må forholde seg til. Og de klarer å forholde seg fint til hverandre. De to «lystige» trommeslagerne, og den melankolske pianisten i et moderne, rytmisk landskap som fungerer fint.
Så avsluttes det hele med platen Towards Purity med låten «To My Love», hvor vi får høre Gantar alene med flygelet i Power Station Studio den 13. og 14. august 2023. En trettiåtte og et halvt minutts kjærlighetserklæring til hans kjære. Og selv om dette fremføres solo, blir det en slags oppsummering, eller en «nedstrippet» konklusjon av de fire foregående platene. Og her synes jeg Gantar viser sin originalitet som pianist. Hvis jeg skal sammenligne med noen, så må jeg trekke inn en tidlig Paul Bley med norske Svein Finnerud og noen snev av en og annen ECM-pianist. Men det er originalt tvers gjennom, og viser at Miha Gantar er en ytterst original og melankolsk pianist.
Alle de fem platene er innspilt i det velrenommerte Power Station Studio i New York i løpet av august 2023, og det høres ut på de fem platene som om Gantar har hatt et fint opphold i New York. Men ut fra melankolien, kan man nesten høre at han lengter hjem til Amsterdam.
Jan Granlie
Miha Gantar (piano), Zoh Amba (tenor saxophone), Doori Na (violin), Sarah Thomas (violin), Amy Huimai Tan (viola), Irène Han (cello), John Hébert (double bass), Eric McPherson (drums), Kweku Sumbry (drums, hand percussion), Jeremy Dutton (drums)
