Dette er andre «del» av Mikkel Marks trio sine to CD-utgivelser «Touching» og «Healing». Som på «Touching» møter vi samme trio med Mark på piano, Anders «AC» Christensen på bass og Kresten Osgood på trommer.

Som på «Touching» får vi et knippe standarder, og det hele åpner med en nydelig versjon av Wayne Shorters «Speak No Evil», hvor Paul Bley nesten manifesterer seg i lydbildet.

Deretter får vi Shorters «Wild Flower» og «Prince of Darkness», før de går inn for landing med Jerome Kerns «Long Ago and Far Away» og Bill Evans «Funny Man».

Og som på «Touching» får vi relativt mørkt, men samtidig lyrisk, personlig og tilbakelent pianospill fra Mark. Han er en pianist med mange gode ideer inne, og her drysser han dem ut over pianoet, og det er bare å gripe tak i dem for «AC» og Osgood. Noe de også gjør med stor overbevisning.

Mikkel Mark Trio er faktisk en av de fineste jazztrioene man kan høre nå om dagen i Skandinavia, og at denne trioen ikke er og spiller rundt om i hele verden, må skyldes helt andre ting enn det musikalske. For dette er vanvittig flott.

Marks pianospill er kreativt og intelligent. Han befinner seg i nærheten av både Paul Bley, Thelonious Monk og Bill Evans. Innimellom dukker det også opp påvirkninger fra en ung Keith Jarrett. Hans spill er ettertenksomt og fint, og hans ideer overgår det meste man kan høre i dagens jazz. Og en bedre tolker av Wayne Shorters gamle låter, kan jeg nesten ikke tenke meg.

Og med et komp bestående av Anders «AC» Christensen og Kresten Osgood, blir det hele fullendt. Begge disse forstår svært godt hvor Mark vil med sin musikk, og hele veien kommuniserer de som om de ikke hadde gjort noe annet de siste ti årene.

De to platene med Mikkel Mark Trio, «Touching» og «Healing» er blitt mine to nye favoritter når det gjelder pianotrioer.

Jeg gleder meg til neste gang det blir mulig å høre disse tre musikerne sammen igjen.

Jan Granlie

Mikkel Mark (p), Anders «AC» Christensen (b), Kresten Osgood (dr)