Den danske gitaristen Mikkel Ploug, gjorde under koronakrisen 28 nattkonserter på rad fra balkongen for naboer og fans som lyttet fra hele verden (via streaming). En video av «The Elephant’s Lullaby» gikk viralt og Ploug tjente nok penger på denne streamingen i løpet av tre uker til å utgi soloalbumet «Balcony Lullabies». Det ble en plate med danske vuggesanger som «Elefantens vuggevise» av Mogens Jermin Nissen, «Solen er så rød, mor» av Carl Nielsen med flere, Sebastians fine «Vårvise», pluss noen jazz- og popstandarder, gjort solo på gitar i Plougs egne arrangementer.
Med aktiv turnering i over 22 land, 13 plateutgivelser på internasjonale plateselskaper, og over to millioner streaminger av soloutgivelsen «Alleviation» på Spotify, (det fysiske eksemplar er anmeldt HER) har Mikkel Ploug etablert seg på den internasjonale jazzscenen. Dette albumet ble valgt ut til den første runden av US Grammy Awards i kategorien «Best Instrumental Jazz Album», og hans trio turnerte i USA i 2019.
Han spiller over et bredt spekter av musikkstiler, han har vært solist med Royal Ballet og med DR Big Band, og jobber med en rekke gode musikere i inn- og utland, inkludert den amerikanske saksofonisten Mark Turner, den danske klassiske cellisten Jakob Kullberg og den tysk-amerikanske koreograf og danser Tilman O’Donnell.
Men nå møter vi han altså helt alene. Ikke i opptak fra balkongen, men fra Black Tornado Studios i København, og opptakene er gjort 27., 28. og 29. mai i år.
Og det starter Paul Schierbecks «Det er i dag et vejr», som blant annet er gjort, i en helt annen versjon enn den vi får her, av Kim Larsen tidligere. Dette er en melodi fra den danske Højskolesangboken, og er en melodi de fleste dansker har et forhold til. Ploug har valgt å spille den på elektrisk gitar, noe som tar han over i noe av det samme landskapet som vi finner gitarister som Bill Frisell og Plougs danske kollega Jacob Bro, selv om tonen i Plougs gitar er annerledes enn hos de to. Det er på mange måter mer «twang» i hans tone enn hos de to andre.
Så følger Mogens Jermin Nissens «Elefantens vuggevise», som er en melodi alle danske barn lærer seg. Og å høre denne fra en balkong i en koronatid en sen kveld, må ha vært strålende. Da tror jeg de fleste reality-fjase-programmene på de mange, danske tv-kanalene, som «Vild med dans» og «Date mig nøgen» og annet «tullball» måtte vike plassen for vakkert gitarspill i bakgården. For det er ytterst vakkert det Ploug fremfører.
Deretter får vi Sebastians «Vårvise», som han blant annet gjorde med den norske vokalisten Sissel Kyrkjebø, for lenge siden. Dette er en nydelig melodi som føyer seg godt inn blant alle perlene komponert av Sebastian. Her får vi en fin versjon som ligger tett på originalen, og jeg kan ikke se noen grunn til å gjøre noe som helst med denne perlen av en melodi. Den perfekte sang om våren, og selv om Kyrkjebø og Sebastians versjon var vakker, synes jeg Plougs versjon er en svært god utgave. Drøyt tre minutter med pur vellyd!
«Somewhere Over the Rainbow» av Harold Arlen, er første rene jazzlåt ut. Dette er en komposisjon som er gjort i mange tusen versjoner, og det er vanskelig å lage noe særpreget med den. Men jeg synes Ploug gjør en deilig versjon, som ligger tett på Frisell og Bro, mens John Lennons «Julia», som var med på dobbeltalbumet «The Beatles», eller «The White Album», som noen kanskje vil kalle albumet, ikke er en av Lennons mest kjente låter, men får her en fin og respektfull behandling.
Carl Nielsens «Solen er så rød, mor», må nesten være en slags nasjonalsang nummer to for danskene. Når jazzmusikere skal gjøre dansk populærmusikk i jazzversjoner, dukker denne nesten alltid opp, noe som er forståelig, for det er en vakker melodi. Og Ploug gjør den ikke dårligere med sin versjon av låta. Vakkert
Så får vi Hoagy Carmichaels «The Nearest Of You», på akustisk gitar, noe som endrer lydbildet noe, og kanskje noe han kunne valgt på flere låter. Carmichael skrev denne i 1938 og den ble først fremført av Glen Miller i 1940. Heldigvis er den versjonen vi får her et godt stykke unna Millers versjon. For Plougs versjon er en utsøkt versjon av den litt «loslitte» standarden.
«Jeg ved en lærkerede» av Carl Nielsen, er også en melodi som det er funnet plass til i den danske sangboken, og er en enkel og vakker melodi som fremføres med respekt og innlevelse, mens Thomas Laubs «Stille hjerte, sol går ned», med tekst av Jeppe Aakjær, også er velkjent for alle dansker, men ikke like velkjent for en «halvdanske» som meg. Jeg føler Ploug gjør denne uten altfor mye «utenomsnakk», men bare «rett fram» slik at danskene kan kjenne den igjen.
Så følger en av Povl Dissings mest kjente komposisjoner, «Hilsen til forårssolen». Mange vil kanskje påstå at denne er gjort av Benny Andersen, men han skrev teksten, og Dissing melodien. Dette er en komposisjon som selv vi nordmenn (og sikkert også de fleste svensker) kjenner, og er en av de mest kjente, danske sanger for en ikke-dansker. Her har han igjen plukket fram el.gitaren, noe som fungerer godt i denne vakre melodien. Vi får en fin improvisasjon rundt låta, som ikke tar oss langt vekk fra originalen, men det gjør ingenting. Dette er bare vakkert!
Charles Mitchells «You Are My Sunshine», kunne gått rett inn i Bill Frisells settliste, gjerne på en plate eller konsert hvor han har «americanaen» langt framme i pannebrasken. Og dette er kanskje det endelige beviset på at Ploug og Jacob Bro ikke ligger så veldig langt fra hverandre musikalsk.
«Du kom med alt det der var dig» skev Jens Rosendal i 1981. Den handler om hans kjærlighetsliv og homosexualitet. Han kom rett og slett ut av skapet med denne låta. Han var 50 år og hadde bestemt seg for at han ikke lenger ville leve i hemmelighet, og at han definitivt ikke ville «gå i grava» med hemmeligheten. Melodien er skrevet av Per Warming, og er blitt en sang for de «skjæive» miljøene i Danmark. Dette er en fin melodi som melodisk kunne handlet om nesten hva som helst, bare det dreier seg om vennlighet og glede. Så egentlig trenger man ikke teksten for å forstå at dette er blitt en melodi danskene elsker. Og Plougs versjon er bare så vakker, så vakker!
Så avrundes denne konserten fra balkongen med Tommy Seebachs bidrag i Melodi Grand Prix i 1993, «Under stjernerne på himlen». I den internasjonale finalen kom Danmark på 22 plass av 25 deltagende land. Og dette året var tredje gangen Seebach sendte inn låten til den danske Melodi Grand Prix, og tredje gang kom den med, og vant. Den var skrevet til Seebachs søster, Marie, og er med på Seebachs andre studiealbum, «Mer’ end kærlighet». Vi får en vakker versjon av Ploug. Men at den ikke nådde opp i Melodi Grand Prix, tyder jo på kvalitet. Og den versjonen vi får her, gjør låten til noe i nærheten av en klassiker i Danmark, og føyer seg fint inn sammen med resten av platen. For det er jo en praktfull låt, som får en fin behandling av Ploug.
Jeg synes Mikkel Ploug har laget et ytterst vakkert album med sine balkong-sanger. Det er deilig kveldsstemning på hele albumet, og om bare sommervarmen kommer tilbake, skal nok denne spilles for åpne vinduer utover Frederiksberg, i solnedgangen. Så får vi håpe at koronatiden snart er over, så vi kan høre Mikkel Ploug gjøre disse melodiene i levende live, uten at vi trenger å bo i samme kvartal som han, og høre hans deilige versjoner fra balkongen på øverste etasje.
Jan Granlie
Mikkel Ploug (akk.g, el.g)
