Den finske saksofonisten Mikko Innanen kjenner vi godt fra en rekke spennende prosjekter, både i eget navn, med finske band som Plop, Kellari Trio, Gourmet, Hans Otto Donner og Innkvisito, med amerikanske jazzlegender som Andrew Cyrille, Wadada Leo Smith og William Parker og med blant andre, danske musikere som Stefan Pasborg og hans Free Moby Dick og Pasborg’s Odessa 5 X-tra Large. Trommeslageren Simo Laihonen har de senere årenen fremstått som den mest benyttede, finske freejazztrommeslageren, blant annet i Tampere-bandet Black Motor, og følger godt opp tradisjonen etter Edvard Vesala.
Nå har de satt hverandre stevne og like godt spilt inn en dobbelt-CD sammen, kun for diverse saksofonvarianter og trommer.
Nå kan noen kanskje tenke at det kan bli litt mye med to plater kun med saksofon og trommer, men med disse to musikerne på plass, og i godlune, så blir det overhode ikke for mye.
Musikken er skrevet av de to musikerne, enten sammen eller hver for seg, og den reisen vi blir tatt med på er lang og spennende. Det er alltid en fryd å høre Innanens spill på de mange saksofonvariantene han benytter seg av. Her er det sjelden konvensjonelt saksofonspill, men saksofonspill som utnytter «horna» til det maksimale. I tillegg bryr han seg ikke hele tiden om å spille på komplette saksofoner. Han plukker dem gjerne fra hverandre og spiller på deler av dem, noe som gjør hans spill spennende og nyskapende. I tillegg er han en utmerket tekniker som kan saksofonen ut og inn og strekker grensene for hva som er mulig å gjøre på «hornene».
Trommeslageren og perkusjonisten Simo Laihonen blir, uansett hvordan man tolker det, ikke like sterk i lydbildet som Innanen. Det er hele veien Innanen som tar føringen her, og som gjør musikken så spennende som den er. På førsteCDen er lyden, i hovedsak best, siden musikken her er gjort i studio i Tampere, mens musikken på andreCDen er gjort live i Hard Rock House i Helsinki. Men det spiller ikke så stor rolle. Det er bare å skru opp lyden ytterligere, så får man en god indikasjon på hvordan det låt på konserten. Nå kan det forekomme som noe forstyrrende, eller som en del av musikken, at det jabbes og skvaldres noe voldsomt på finsk blant publikum, på denne konserten. Her er man tydeligvis ikke altfor opptatt av hva Innanen og Laihonen prøver å formidle, men mer om å drikke på finsk manér. Og ryktet om at finner drikker i taushet, kan med dette avkreftes på det sterkeste.
Men det affiserer ikke de to musikerne, som kjører på med sin fritt improviserte musikk. Og dess mer Innanen «peiser på», dess høyere skråler publikum. Og når de to virkelig «køler på», så våkner noen av publikum fra skrålingen, og lytter. Så mantraet her har muligens vært å overdøve pratingen, noe de to nesten klarer. Særlig i den heftige «Roihuvuori Regional Medley», klarer de å overdøve de finske «byløvene».
Men jeg kunne gjerne ha tenkt meg de to i en litt mer fredfull jazzklubb, med litt bedre opptaksutstyr, og med et publikum som var tilstede for å høre musikken stedet for å ha en vanlig kveld på pub.. For de to musikerne har fortjent det. For den musikken de fremfører i løpet av disse nesten to timene, er overbevisende.
Og jeg hører gjerne disse to i duo på Tampere Jazz Happening i begynnelsen av november … For musikken er hele veien strålende!
Jan Granlie
Mikko Innanen (as, bs, sopraninos, div.wind instr.), Simo Laihonen (dr, perc)
