Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner så godt til vokalisten Mili Bermejo og bassisten Dan Greenspan. Men så vidt jeg vet er de et par som bor i Canada, og som med denne innspillingen inviterer lytteren med inn i deres hjem, preget av brasiliansk musikk.

Det er ikke så mange som opererer i duoformatet vokal/bass lenger. Av de jeg kommer på i farten, står Sheila Jordan i samspill med flere bassister, blant annet Arild Andersen, som en av de artistene som har utforsket dette krevende formatet.

Det er alltid et problem for en vokalist å ikke ha et akkordinstrument som et piano eller en gitar som følge. Men her er det tydeligvis to som har gjort dette til en kunst, og som kjenner hverandre mer enn godt nok til å feste låter på plate.

Noen av låtene er skrevet av Bermejo, mens resten er hentet fra den rikholdige, brasilianske «Real Book».

Bermejo synger med stor overbevisning, og hun har en voksen stemme, som man kan høre har levd et liv. Hun kommer sannsynligvis fra Brasil, eller i alle fall et land hvor språket er hennes. For man merker intet tilgjort i måten hun synger på. Riktignok hender det innimellom at alt ikke er helt rent, særlig når hun beveger seg i de dypere «luftlag», men det gjør ingenting. Det er sjarmerende hele veien.

Bassisten Dan Greenspan spiller fint bass. Han er ikke ute etter å vise hvor fort og mye han kan spille, men føler nok at hans viktigste jobb er å kompe «fruen». Men han leverer noen fine bass-soloer også, som er med på å heve kvaliteten på platen.

Nå når nok ikke dette opp mot Sheila Jordans nesten magiske samspill med diverse bassister, men det er sjarmerende nok til at jeg kommer til å spille platen en del flere ganger enn de gangene jeg allerede har lyttet til den i forbindelse med denne anmeldelsen.

Jan Granlie

Mili Bermejo (v), Dan Greenspan (b)