Gitaristen og komponisten Morten Duun er kjent for sin evne til å kombinere nysgjerrighet med kjærligheten til enkelheten. Han bor i Aarhus, men er ofte å høre andre steder, og musikken har tatt han både til Tyskland, Frankrike, Australia og USA, og i USA fullførte han sin mastergrad ved New Yorks Manhattan School of Music.
På debutalbumet Code Breaker hører vi han i utgangspunktet med en trio bestående av Wouter Kühne fra Amsterdam på trommer og trompeteren Brandon Choi. Men han har også invitert med gjester, som pianisten Matthew Sheens, vokalisten Mim Crellin, som medvirket på tre spor og gjestevokalist Theo Bleckmann, som er med på avslutningslåten. All musikk og tekst er skrevet av Duun, og innspillingen er gjort i Brooklyn, New York.
Og de starter med den fine «Actual Malice», med trompeter Choi i en viktig rolle. Han er tydeligvis påvirket av for eksempel Kenny Wheeler, men spillet hans tar oss inn i mer moderne tonerekker, men med Wheelers spennende tone som basis, samtidig som en trompeter som Ron Miles og kornettisten Kirk Knuffke også kan gå inn i sammenligningen. Dette er, i utgangspunktet, en stillegående ballade, hvor også pianisten Sheen gjør seg sterkt positivt bemerket. Men etter hvert utvikler musikken her seg til en fin og spennende sak, kanskje mest på grunn av trompet- og pianospillet.
Så følger «Everything Youu Say Is A Spoon», hvor gitaren til Duun kommer mer fram. Jeg tror han har lyttet en del til sin danske kollega Jacob Bro, men helst fra tidligere tider, men låten har mye Bro’sk over seg, i og med at dette også er en slags ballade, hvor det skjer mye fint. Og også her er trompetspillet en viktig ingrediens.
I tredjesporet, «There Is Closeness in Distance», får vi får trompet, gitar, trommer og vokal, og er en spennende låt og improvisasjon som går rett inn i den nye Brooklyn-jazzen. Og slik fortsetter det med relativt neddempet, men spennende og litt eksperimentell musikk fra trioen gitar, trompet og trommer, med gode medhjelpere. Og selv om grunnbesetningen er original, så lager de ytterst spennende musikk, og spesielt spennende synes jeg det blir med trompetspillet til Choi og pianospillet til gjestende Sheens.
Det er kun innimellom at kapellmesteren selv tar styringen og fremheve seg selv. Men når han gjør det så er det mer som en slags «kartleser» for de andre musikerne. Men i den sjette låten, «Gladly, I Follow», får vi han solo i nesten tre minutter, hvor sammenligningen med Jacob Bro blir enda klarere.
Selv om Duun kommer fra Danmark og Aarhus, er det noe solid og amerikansk over det de serverer på denne platen. Det kan komme av at bandet er internasjonalt, men også av at Duuns mange reiser ut fra Danmark kan ha påvirket han. Han er en ytterst spennende gitarist og, ikke minst, komponist og bandleder. For her er det ikke han som er den som står mest fram, men han styrer bandet i riktig retning hele tiden. Og med de musikerne han har alliert seg med, har han laget en vakker og spennende utgivelse, selv om jeg synes sistesporet skiller seg litt for mye ut fra de andre låtene på grunn av de to vokalistene.
Jan Granlie
Morten Duun (guitar), Wouter Kühne (drums), Brandon Choi (trumpet), Matthew Sheens (piano), Mim Crellin (vocals), Theo Bleckmann (vocals)
