Aether er den danske bassisten Morten Haxholms åttende plateutgivelse, og denne gangen samarbeider han med et solid dansk «hold» bestående av saksofonisten og klarinettisten Lubos Soukup, gitaristen Rasmus Oppenhagen Krogh, pianistene Nikolaj Hess og Søren Gemmer (som medvirker på to spor), gitaristen Steffan Nordenstam (som også trakterer effekter og samples på et par låter) og trommeslageren Jakob «Lifar» Høyer. Vi får ni komposisjoner av Haxholm, og albumet er innspilt i The Village i Vanløse i januar 2021.
Og de åpner med «Hilda», som er tilegnet Haxholms bestemor, og som er en vakker og lyrisk sak, som nesten kunne vært en komposisjon av Carl Nielsen eller en av de andre, danske låskriverne som skapte den danske viseskatten. Soukups saksofon fører an i en neddempet og mediterende komposisjon, før Oppenhagen Krogh avleverer en fin gitarsolo.
Og det er i det stille, fredelige og litt melankolske landskapet de oppholder seg gjennom mesteparten av platen. Jeg har nevnt det fine spillet til Soukup og Oppenhagen Krogh, men man skal også legge merke til det fine pianospillet til Hess og, ikke minst, bass-spillet til Haxholm, som sammen med Høyers løse og fine trommespill, holder det hele sammen på fremragende måte. Innimellom slipper enkelte av musikerne seg litt mer løs, og vi får et (litt) friere lydbilde, særlig i Soukups saksofonspill.
Selv beskriver de musikken som en hybrid av indierock og skandinaviske folketoner. Jeg kan være enig ii det siste, men at det er så mye indierock her, er jeg slett ikke sikker på. Mye kan gjerne kobles opp mot skandinavis folkemusikk. Men da først og fremst den danske, og ikke like mye til den mer skrelske svenske og norske folkemusikken. Her er det utsikt over et flatt landskap med rolige bølger som slikker mot stranden, mye mer enn norske fjell som stuper ned i fjordene. Kan hende kan man sammenligne musikken med landskapet i Skåne, men mye heller Jylland og strendene opp mot Skagen. I noen sekvenser synes jeg gitaren lener seg litt for mye opp mot Pat Metheny, og det er helt ok, men samlet sett låter dette som en varm ettermiddag ved en av de danske kystene, hvor både hav og himmel går i blått, nesten slik vi kjenner det fra flere av Peder Severin Krøyers malerier.
Og dette synes jeg kommer spesielt godt fram i de sekvensene hvor Soukup plukker fram klarinetten. Men hele veien er det noe melankolsk over innspillingen som tiltaler en «gammel halvdanske».
Jan Granlie
Morten Haxholm (electric bass, double bass), Lubos Soukup saxophone, clarinet), gitaristen Rasmus Oppenhagen Krogh, Nikolaj Hess (piano), Søren Gemmer (piano), Steffan Nordenstam (guitar, effects, samples), Jakob Høyer (drums)
