Den danske pianisten Morten Schantz vokste opp i Kalundborg, på et nes på vestkysten av Sjælland, hvor han begynte å spille klassisk piano da han var 6 år, men fikk problemer med motivasjonen da han kom i tidlig ungdommen. Mens med en ny og inspirerende lærer, fikk han tilbake motivasjonen og da «jazzen tok han» var det gjort. Han ble raskt inspirert av band og musikere som Weather Report, Miles Davis, McCoy Tyner, Chick Corea, David Sanborn og Herbie Hancock, og han startet sin første trio i 1997, og de fikk muligheten til å spille på lokale klubber. Han ga ut sitt første demoalbum «Cantaloupe Island», året etter, og i 1998 startet han The Morten Schantz Segment, sammen med sin tidligere inspirerende lærer, Mikkel Uhrenholdt på saksofon og Jesper Thomsen på trommer. I 2001 ble han med i bandet Mikhalized hvor han var med på debutalbumet «Jazz Muffin» (2003)
I 2005 startet han bandet JazzKamikaze sammen med musikere fra Danmark, Sverige (trommeslageren Anton Eger) og Norge (saksofonisten Marius Neset), og samme år vant de «Young Nordic Jazz Comets». I juli 2015 debuterte bandet hans Godspeed på Copenhagen Jazz Festival. Bandet var en trio med Marius Neset og Anton Eger. Albumet «Morten Schantz Godspeed» med de to, ble utgitt på Edition Records i januar 2017.
Nå er Schantz igjen ute med en trio, denne gangen med bassisten Morten Ankelfeldt og trommeslageren Janus Templeton. Og for å fullende innspillingen har de invitert med perkusjonisten Ayi Solomon, fløytisten og klarinettisten Anders Banke, fagottisten Nicolai Hensiques og trompeteren og flygelhornisten Anders Malta. Innspillingen er gjort i Kole Studios i København den 22. – 24. mai i 2020, og alle komposisjonene er gjort av Schantz.
Og de starter med «Mountaineer», og fra første tone synes jeg Schantz og hans medmusikere leverer fine ting. Her er Solomon delaktig med fint perkusjonsspill som får låten til å blomstre mer enn var det kun en «vanlig» pianotrio. Stemningen er litt som det vi har hørt på flere innspillinger med Chick Corea, i hvordan låten er laget, men Schantz pianospill er personlig og viser en pianist med mange gode ideer. Og hele veien gjennom, er dette en fin trioplate, hvor gjestene kommer inn og forsterker det gode inntrykket. Schantz er en dyktig pianist som spiller følsomt der det trenges, som i den fine andrelåta «Hidden Island», samtidig som han også takler de hurtigere låtene på en fremragende måte. Og med Ankerfeldt og Templeton har han funnet to medspillere i trioen som fungerer perfekt. I tredjesporet, «Ankerhelten» får Ankerfeldt vist seg skikkelig fram over et friskt tromme- og perkusjonspill, og i den fine og litt forsiktige «Pokhara», hvor alle gjestene er med på å gjøre låten annerledes enn de foregående, viser Schantz at han også kan skrive fint for flere instrumenter enn trioen. De tre blåserne fungerer som et blåseensemble, som passer fint inn som bakteppe i låta.
«Dynasty» er en kort sak, hvor Ankerfeldt starter før vi får et slags «nå er det pause»-tema, før vi får «The Yes Cat», som er en leken og rytmisk sak, men hvor ting tas ned og opp etter hvert som låten skrider frem, og som fungerer fint, og hvor Chick Coreas komponering og spill dukker opp i bakhodet, mens «Apia» beveger seg sterkt mot den danske (og kanskje også svenske) folkemusikken a la, Jan Johansson og ikke så rent lite e.s.t. Fine rytmiske løsninger over et tema man (nesten) føler at man kjenner igjen fra de nevnte.
Så av slutter de med tittelsporet «Passenger», hvor alle fire gjestene igjen er tilbake, i en låt som nesten er litt monumental og mektig, og som går inn i den «nordiske» pianotradisjonen. Blåserne legger et fint bakteppe bak trioen, som fungerer fint, men hvorfor Schantz skal plukke fram Fender Rhodes på denne låten forstår jeg ikke. For inntil han gjør det er dette en nydelig låt, som hadde fungert mer enn godt nok kun med det akustiske pianoet. Men det er hans valg, heldigvis. Men han er en dyktig utøver av det elektriske også, så du skal ikke la deg skremme av det. Det er nok bare denne anmelderen som er litt sær og gammel.
Men Moten Schantz har laget en fin plate, og det er nødvendig å nevne hans medsammensvorne, bassisten Morten Ankelfeldt og Janus Templeton, som er med på å gjøre dette til en deilig plate. Og i de låtene hvor gjestene også bidrar, får vi et litt annet lydbilde som fungerer mer enn godt nok.
Jan Granlie
Morten Schantz (p, ondomo, Fender Rhodes) Morten Ankelfeldt (b), Janus Templeton (dr), Ayi Solomon (perc), Anders Banke (fl, cl), Nicolai Hensiques (basoon), Anders Malta (tp, flh)
