Springs is the sixth album of the Norwegian supergroup Møster! – led by sax player-composer Kjetil Møster, known for his role in The Core, Mats Gustafsson’s The End, Gard Nilssen’s Supersonic Orchestra and Acoustic Unity and Sofia Jernberg’s new quartet Eroica, and featuring Motorpsycho’s guitarist Hans Magnus ‘Snah’ Ryan, Elephant9 and Needlepoint’s bassist Nikolai Hængsle and Spidergawd and ex-Motorpsycho’s drummer Kenneth Kapstad – and the first one to be released on the newly-founded label Action Jazz, co-founded by Møster and King Midas frontman Ando Woltmann together with in-house designer Nick Alexander.
The working process of Springs was different from previous albums of Møster! As in all its albums, the quartet recorded at sound engineer-producer Jørgen Træen’s Duper Studio in Bergen in January 2024, but now Træen played a much greater role in shaping the sonic palette of Møster! beyond the mixing and mastering of the five-day recording sessions. Træen was free to manipulate and add musical elements to Møster’s compositions. Møster added to the quartet recording additional sax, percussion and guitar parts.
The outcome captures the strong musical personalities of Møster! but still plays with their distinct musical languages and cooks a much larger, kaleidoscopic jungle of sonic details to lose yourself in. Træen exhausts the possibilities of studio production and suggests layered, seductive funky textures with repetitive motifs that may fit the dance floors as well as free jazz havens. Træen’s work faithfully captures the inclusive musical vision of Møster that is fed by the sixties and seventies mo dal acoustic and electric jazz, the seventies experimental-prog rock, with subtle references to Brazilian music, doom, contemporary music, the nineties indie rock and metal, and Nordic ambient house.
Surprisingly, Møster’s rich compositions and their manipulations flow seamlessly and morph into the singular vision Springs. This album stresses that after 15 years of working together Møster! still challenges itself and nurtures its dynamics with fresh ideas.
Eyal Hareuveni
……….
Saksofonisten Kjetil Møster har vært en viktig brikke i den kreative, norske jazzen siden tidlig på 2000-tallet. Han har medvirket på en rekke utgivelser med sin sterke saksofontone, og det er mange band, i flere sjangere, som har hatt gleden av hans saksofonspill.
Dette er bandet Møster sitt femte album etter Edvard Lygre Møster (2013), Inner Earth (2014), When You Cut Into the Present (2015), States of Minds (2018) og Dust Breathing (2020). Med seg i bandet har han Hans Magnus «Snah» Ryan på gitarer, Nikolai Hængsle på bass, piano, orgel og perkusjon, Kenneth Kapstad på trommer og perkusjon og Jørgen Træen på additional audio programming. Kjetil Møster selv spiller tenor-, baryton- og altsaksofon, klarinett, fløyte, elektronikk, cuica, perkusjon, mellotron og akustisk gitar.
Det vi alltid har likt med Møsters spill, er hans sterke og Coltrane-inspirerte tenorsaksofonspill. Ikke som en kopi, men mer som en videreføring. Og i et band som Møster, får vi en av de andre, sterke sidene ved hans spill.
For den som har et godt øye til, for eksempel, et band som Motorpsycho, hvor Ryan er et viktig element, og Kapstad har vært innom, vil nok falle pladask for denne utgivelsen. Den som best liker Møster som en hardtspillende tenorsaksofonist, vil kanskje stille seg litt mer skeptisk til denne musikken. Men han har samlet noen av de beste, norske musikerne innenfor både den elektriske jazzen og den kreative og relativt heavy, norske kiunstrocken i dette bandet, og vi får en strålende utgivelse hvor begge «målformer» er godt representert.
De starter med «The Electric Wood Orchestra», hvor Møster leder an med tøft tenorsaksofonspill over en drivende god bass og med Kapstads trommer langt framme i lydbildet, som en viktig ingrediens. Hel bakteppet er rocka og tett, og over svever Møsters tenorsaksofon med stor overbevisning. Og avstanden musikalsk til for eksempel Motorspycho er ikke så veldig stor.
De resterende låtene går, mer eller mindre i hverandre, og fortsetter den gode trenden. Det er gjennomgående relativt «mørk» musikk, men med Kapstads kreative trommespill og Møsters skifter mellom saksofoner og klarinett, og med et tett og fint bass- og gitarspill, blir dette en reise i en «undergrunn», hvor Møster har skrevet flotte komposisjoner til et band som passer perfekt til å fremføre denne musikken.
Stemningene skifter hele veien, men gjennomgående er det det litt «tunge» beatet som legger grunnlaget for Møsters improvisasjoner. Musikken er drivende svett og skal fremføres i trange rom, hvor publikum står, mer eller mindre, oppå hverandre. Det er ikke et mobilkamera å se, for alle i publikum har mer enn nok med å følge med på hva de holder på med på scenen.
Møster er virkelig i stand til å fortelle historier med sin musikk. Her fortelles det ikke mye om sol og sommer (Møster er tross alt vestlending, hvor helt andre værfenomen enn at sola steker er det toneangivende). Musikken er dyster, men samtidig forteller historiene om at vi går lysere tider i møte. Kanskje det er derfor tittelen Springs også er valgt? Eller er det hvordan fjærene fungerer i en større automobil-konstruksjon? Men i det sjette sporet, «Torsional Pendulum», føler jeg at det lysner. For dette er en tøff låt, og den første hvor gitarspillet til Ryan virkelig kommer fram. Ei tøff låt som oser av rock med utspring i rockemiljøet i Canterbury i England på 1960-tallet.
En utsøkt, spennende, interessant og givende plate, som bør gi Møster en rekke spillejobber både på jazz- og rockefestivaler i de kommende årene.
Jan Granlie
Kjetil Møster (tenor saxophone, baryton saxophone, alto saxophone, clarinet, flute, electronics, cuica, percussion, mellotron, acoustic guitar), Hans Magnus «Snah» Ryan (electric guitar, electric 12-string guitar, acoustic guitar), Nikolai Hængsle (bass, piano, organ, perkussion), Kenneth Kapstad (drums, percussion), Jørgen Træen (additional audio programming)
