Det norske rockebandet Motorpsycho, har siden 1991 utgitt en rekke kritikerroste album, som har plassert bandet som det desidert største og beste rockebandet i Norge. Etter den såkalte «Gullvåg-trilogien» («The Tower» – 2017, «The Crucible» – 2019 og «The All Is One» – 2020) med en fantastisk coverkunst av kunstmaleren Håkon Gullvåg, med to doble og et enkelt album på bare tre år – kunne man tro at den ultraproduktive trioen hadde behov for en slags pause, men en pause er nok et ukjent begrep for denne produktive gjengen. De har holdt det gående i mer enn 30 år, med godt over 20 innspillinger, med bassisten og vokalisten Bent Sæther og gitaristen og vokalisten Hans Magnus «Snah» Ryan som de to som har vært med siden starten. Den nåværende trommeslageren, Tomas Järmyr, har før denne innspillingen overtatt trommestolen etter Kenneth Kapstad, som har vært med på de seneste albumene, og som vi trodde hadde blitt et fast medlem av trioen. Men Järmyr er en strålende erstatning på denne innspillingen.
Hoveddelen av det nye albumet ble spilt inn i Frankrike før pandemien tok grep, men ble lagt til, utvidet, finjustert og til slutt ferdig i 2020. Den første ideen var å samle store riff på ett album og lage en ren hardrock-plate, men målet endret seg underveis da de gjenoppdaget sin folkelige tilknytningen og hvordan denne lette tilnærmingen skapte en fin kontrast til hardrocken.
Vi får 12 låter, med komposisjoner fra den korte «After the Fair» til den nesten 11 minutter lange «The Transmutayion of Cosmoctopus Lurker», og hele veien er det typisk kvalitetsrock vi får servert fra de tre. Og fra starten med «The Warning (Pt. 1 & 2)», er det rock i landskapet til blant annet tidlig Yes og deres mesterlige album «Close to the Edge» fra 1972, vi får overlevert. Selv om det Motorpsycho serverer her, og på de platene jeg har hørt med bandet, overgår Yes med flere meter. Det vil si, temmelig tung og arrangert rock som er mer ment for de store arenaer med masse lyseffekter og pyro, enn musikk beregnet for de små scenene.
Og hele veien er dette progrock av aller beste merke. Og selv om Motorpsycho gjennom alle disse årene har vært helt der oppe blant de internasjonale storhetene, har de aldri gått lei og laget dårlige plater. Det er storveis vokalprestasjoner og gitarspillet til «Snah» er helt i klasse med «de beste i utlandet». Og trommespillet til Järmyr er som skapt for denne trioen. Bass-spillet til Sæther er bunnsolid fra start til mål, og vokalen, med «Snah» og Sæther, er nesten ut av en annen verden. Og så skader det overhodet ikke innspillingen at den utmerkede gitaristen Reine Fiske bidrar med strålende gitarspill innimellom.
Hvis du er en av de mange som av og til går til anskaffelse av en rockeplate med minst seks bein godt plassert i bred beinstilling og som med god samvittighet kan si du befinner seg godt innenfor progrocken, og du har bestemt deg for at i år skal det bare investeres i en plate av slaget, så er det ingen tvil om at det er denne du skal kjøpe, nesten uansett hva som kommer drivende over havet fra Sambandsstatene resten av året. For dette er progrock av en kvalitet du ikke får noe annet sted! Ferdig snakka! Og mine platepushere nede i Sound Station på Gamle Kongevej i «Kongens by» har rett når de hevder at Motorpsycho er verdens beste rockeband!
Jan Granlie
Bent Sæther (b, v), Hans Magnus «Snah» Ryan (g, v), Kenneth Kapstad (dr), Reine Fiske (g)
