Den amerikanske pianisten Myra Melford har de senere årene vært en markant skikkelse i den nyere amerikanske jazzen og den frie improvisasjonen. Hun har spilt med folk som Oliver Lake, Anthony Braxton, Marty Erlich og Leroy Jones. Hun har studert komposisjon med Henry Threadgill, og tatt timer med Jaki Byard og Don Pullen.
På 80-tallet, da han flyttet til New Yorkkom hun raskt med i band ledet av Threadgill, Jenkins og Butch Morris, og gjennombruddet i Europa kom med den første Knitting Factory-turneen i Europa tidlig på 90-tallet.
Etter det har hun vært en aktiv og ettertraktet pianist, som alltid kommer med interessante bidrag, uansett om hun spiller solo eller sammen emd andre.
På hennes seneste utgivelse, «Snowy Egret» møter vi henne sammen med noen av de mest attraktive musikerne på New York-scenen per i dag. Vi får høre cornettisten Ron Miles, gitaristen Liberty Ellman, bassgitaristen Stomu Takeishi og trommeslageren Tyshawn Sorey, i 10 komposisjoner gjort av Melford.
Det starter med et lydbilde som nesten kunne vært fra 50-tallet (og jeg lurer litt på om jeg har satt på feil plate) i den fine «Languages», før vi får den nydelige balladen «Night Of Sorrow», hvor Melford virkelig får vist fram sin lyriske åre. Tredjelåta «Promised Land» er litt funky, og viser at hun her omgir seg med musikere som fikser de fleste stilarter.
Og slik fortsetter det. Med en stor variasjon i stiler og tilnærmingsmåter. Hør for eksempel på den fine duoen mellom Melford på melodika og Ron Miles’ cornett i fjerdelåta «Ching Ching/For Love Of Fruit». Morsomt! Her får vi også en strålende solo av Ellman, som setter bluesskapet på plass!
«The Kitchen» åppner med Soreys trommer, får Miles kommer inn og overtar med en flott improvisasjon, før hele gjengen entrer scenen og selv om det ikke spilles altfor mye, så swinger det voldsomt.
«Times Of Sleep And Fate» er neste, før vi får «Little Pockets/Everybody Payes Taxes» og «First Protest», og hele veien nagles man til godstolen av variasjonen og intensiteten.
Det hele avsluttes med de to låtene «The Virgin Of Guadalupe» og «The Strawberry». To låter som er med på å fullende et ytterst vakkert og spennende album.
Melford og Miles er de mest aktive solistene, og begge gjør glitrende innsatser, men vi får også fine bidrag fra Ellman og de andre musikerne.
Det er lett å høre at Melford er inspirert av saksofonisten Henry Threadgill i måten hun komponerer på. Man kan høre mange likhetstrekk, ikke bare i hennes måte å komponere på, men også i flere av de andre musikernes bidrag, spesielt cornettist Ron Miles.
Hele veien serveres det nydelig musikk, som ligger i det moderne, New York-landskapet med hovedbase i Brooklyn. Melford har levert 10 strålende komposisjoner, med klare og sterke ideer, som hun har klart å få sine musikalske venner til å følge.
«Snowy Egret» er rett og slett blitt en strålende flott innspilling, fra fem av USAs mest interessante musikere nå om dagen.
Jan Granlie
Myra Melford (p, mel), Ron Miles (tp), Liberty Ellman (g), Stumo Takeishi (b), Tyshawn Sorey (dr)
