Den amerikanske pianisten Myra Melford har, i mange år, vært en av de ledende pianistene innenfor den moderne delen av jazzen. Hun er av den gode 1957-generasjonen, er blitt omtalt som en «eksplosiv musiker, en virtuos som sjokkerer og beroliger, og som kan få pianoet til å reise seg og gjøre ting det ikke ser ut til å ha blitt designet for».
Hun har gjort ei røys med plater i eget navn, og på CVen står samarbeid med «alle» innenfor den amerikanske og europeiske avantgarde-jazzen. Senest møtte vi henne i bandet Fire And Water Quintet, sammen med saksofonisten Ingrid Laubrock, cellisten Tomeka Reid, gitaristen Mary Halvorson og trommeslageren Lesley Mok, som utga albumene Hear the Light Singing og For The Love Of Fire And Water, den siste mecd Susie Ibarra på trommer, begge utgitt på Rogue Art.
På hennes nye utgivelse møter vi henne sammen med bassisten Michael Formanek og trommeslageren Ches Smith, som også trakterer vibrafon på denne utmerkede utgivelsen. De 10 komposisjonene er gjort av Melford, og herligheten er innspilt i Hardstudio Winterthur den 29. og 30. juli 2024.
Og fra de starter på en drivende og fremragende måte i «Drift» og til de avrunder med «Chalk» er dette en reise inn i den nyere pianotriojazzen som virkelig fascinerer. Melfords pianospill er, stort sett, melodisk, samtidig som hun hele vegen er i «angrepsposisjon», nesten som en spiss som har en ytterst god dag på fotballbanen. Hun dribler, går på løp og sender i veg noen «lissepasninger» Formnek og Smith plukker ned, før de passer videre.
«Å spille hverandre gode» var en av sjefsfotballtrener Nils Arne Eggens viktigste teser på fotballbanen. Han fikk det til noen år i Rosenborg, men aldri så bra som dette laget av tre utsøkte musikere klarer på denne platen.
Melford har hele avantgardejazzen inne, og henter inspirasjon fra flere av de største, hun blander dem og «ut» kommer det et eksepsjonellt spill som overgår det mest. Man kan, innimellom, høre at hun har gått i lære hos Don Pullen, men det er kun som «base» for den musikken hun skaper. Samtidig som spillet hennes er eksplosivt og energisk, er hun også en mester i å ta det hele ned og gi oss noen vidunderlige ballader, samtidig som det fritt improviserende også får god plass, så musikken på platen blir variert og vakker. Og det hele blir som en sammenhengende suite, hvor hun tar de andre musikerne med ut på en eventyrreise som vi lyttere skal være svært glade for at vi får bli med på.
Michael Formanek er en bassist som gjør alle de musikalske prosjektene han er involvert i til stor kunst. Han er en lyttende musiker som både spiller groovy bass der det trengs, og utmerket arco-spill i de roligere partiene. Og med Ches Smith bak trommer og vibrafon, får vi samarbeidspartnere som ikke fungerer som et komp, men som to musikere som er med på å gjøre musikken til noe mer enn en pianist med komp. Her er alt vevd sammen på en tett og nydelig måte, og hele vegen gjennom er de et sammensveiset lag som forstår hverandre ned til minste detalj.
For noen dager siden anmeldte jeg Eyolf Dale Trios nye plate When Shadows Dance (Edition). Og med den og Melford-trioens nyeste kan vi gå våren og sommeren lyst i møte. To forskjellige trioer, men to trioer hvor musikerne gjør musikken til et hele. Og to pianotrioer som vil bli stående som noe av det beste vi har fått på lang tiid av dette slaget.
Myra Melford har vi hørt i en rekke spennende sammenhenger tidligere. Og hvor hvert prosjekt er forskjellige, som om Melford skriver og tilpasser musikken akkurat til de musikerne hun skal samarbeide med. Og i så tilfelle, har hun skutt gullfuglen med utgivelsen Splash.
Jan Granlie
Myra Melford (piano), Michael Formanek (double bass), Ches Smith (drums, vibraphone)
