The quartet Nacka Forum is a Scandinavian super-group, featuring Swedish reed player Jonas Kullhammar, trumpeter Goran Kajfeš and double bass player Johan Berthling plus Danish drummer Kresten Osgood (who replaced original Swedish drummer Kjell Nordeson in the quartet’s fourth album). Nacka Forum was founded in Stockholm in 1999 and celebrates this year its 25th anniversary with its seventh album, Peaceful Piano, which was recorded at the legendary Atlantis Studios in Stockholm.
These prolific, experienced musicians-bandleaders-record label heads have worked and played with almost anyone, from Paul Bley, Chick Corea and Yusef Lateef to Sting, Rick Rubin and Janet Jackson, and from Akira Sakata, John Tchicai and Mats Gustafsson’s Fire! Orchestra to Martha & The Vandellas and Rickie Lee Jones. This kind of versatility and openness contributed to Nacka Forum’s unpredictable and impossible aesthetics and rich sound as well as its irreverent take on the jazz legacy. Kullhammer plays in this album on eleven reed instruments and also on percussion, Kajfeš alternates on vintage electronic valve instrument and synth and also on percussion, and Osgood alternates on piano, marimba and percussion.
As you can guess, there is no peaceful moment in this energetic, uplifting album and certainly no peaceful piano (as the cover photo already suggests). The eight pieces were composed by the four musicians. Kullhammar’s opening «Graden På Moset» offers his tight interplay with Kajfeš and the way these two musicians feed each other with fiery ideas while enjoying the driving rhythm section of Berthling and Osgood. Kajfeš’ «A Crank Of Mu» corresponds with Don Cherry’s Mu albums (BYG, 1969 and 1970) and here Osgood’s piano intensifies the infectious, post-bop groove. Osgood’s hypnotic «Othello» deepens the sense of total surrender to Nacka Forum’s otherworldly magic, spiced by Kajfeš’ Sun-Ra-tinged vintage synths. This side of the album ends with Osgood’s emotional ballad «Grønland».
Swedish legendary alto sax player Lars-Göran Ulander, now 81 years old, and known from his sixties recordings with Berndt Egerbladh, Lars Lystedt Quintet and Per Henrik Wallin, joins Nacka Forum on two pieces. Kullhammar’s «Saxnäs Superman» injects into Ulander’s free, multi-directional playing a relaxed and playful, conversational vibe while the following «LG’s Lament» is a reserved and lyrical, collective improvisation. Berthing’s only composition “Jemeel” is a soulful homage to the American free jazz sax player Jemeel Moondoc who passed away in 2021 (and recorded in Stockholm, Live At Glenn Miller Café Vol 1, Ayler, 2002). This great album concludes with Kullhammar’s enigmatic «Lilla Maria».
Peaceful Piano offers what Nacka Forum calls «sweet and sift music» that in a just and better world would dominate playlists all over the world.
Eyal Hareuveni
……….
Kvartetten Nacka Forum er som katten! Den har ni liv! Bandnavnet er tatt fra kjøpesentret med samme navn, som ligger i Forumvägen i Nacka, en forstad til Stockholm.
Det begynner å bli en stund siden vi på salt peanuts* kunne melde om at superkvartetten Nacka Forum hadde funnet ut at de skulle gi seg. Gå hver sin veg, slutte å se hverandre hele tiden, og finne ut at livet har en større mening enn å spille jazz og aldri bli verdensberømte og millionærer. Men den utmerkede svensk/danske kvartetten skal ikke erklæres døde og begravede, så lenge musikerne fremdeles er unge og lovende (i alle fall sett i forhold til staben på ditt favoritt-nettidskrift). Saksofonisten Jonas Kullhammar, som her spiller et utall instrumenter, trompeteren Goran Kajfeš, som også spiller flere instrumenter, bassisten Johan Berthling og trommeslageren med mer Kresten Osgood, har fått med seg den levende legenden Lars-Göran Ulander på ett par låter på denne nye utgivelsen. Og han bidrar overraskende bra der han får lov til å slippe til. Og, som vanlig, leverer Nacka Forum en plate du blir glad og oppløftet av. Man kan faktisk si at de har rededet denne regntunge dagen.
Når man ser platen første gang, skal man vite hvem Nacka Forum er. For på coveret er det et bilde av en anleggsarbeider med trykkluftbor både på for- og baksiden, og inne i coveret. At dette er kreativ og tøff jazz, er det umulig å tenke seg ut fra coveret. Men at dette er jazz med energi, trøkk og eminente musikere er det overhodet ingen tvil om.
Nacka Forum er utvilsomt ett av Skandinavias råeste og tøffeste jazzband. Platedebuten kom i 2002 med platen Nacka Forum som ble Grammisnominert og i flere aviser kåret til en av årets beste album uansett sjanger. Platen fikk også mye oppmerksomhet i sportsbilagene grunnet låten «Zlatan». Og etter det, har platene kommet med, mer eller mindre, jevne mellomrom. De omtales i Sverige som et kultband og deres liveopptredener er sagnomsuste. De blander ulike sjangere slik bare de kan, og skaper et særegent og fengende lydbilde. Bandets medlemmer er blant Sveriges (og Danmarks) mest etterspurte musikere, og de er mest kjent i hjemlandet fra band som Goran Kajfeš Subtropic Arkestra, Oddjob, Kullrusk og Jonas Kullhammar Quartet. Og bandets danske «dreng», Kresten Osgood, er både Danmarks «jazzwikipedianer» og landets mest kreative og «gale» trommeslager i en rekke spennende band innenfor den nye og eksperimentelle jazzen.
Og deres «ørtende» utgivelse er en perle fra start til mål. Dette er musikere som har kjent hverandre i mange år, og som har spilt sammen i en rekke sammenhenger. Derfor låter også musikken tett og fin, og alle de fire musikerne er med på å forme de enkelte låtene i et typisk Nacka Forum-landskap.
Og de starter med den erketypiske «Graden på moset» av Kullhammar, med trompet og bass-saksofon i en fin intro hvor de to setter en standard for hvilken musikalsk veg dette vil gå. Og i det Berthling og Osgood kommer inn, får vi en svingende og «løs» sak som har røttene godt plantet i 1960-tallets tøffeste jazz. Og fra Kullhammars åpningslåt og til de avrunder med Kullhammars «Lilla Maria», er dette en fryd for ørene. I åpningslåten låter de ikke helt ulikt for eksempel norsk/svenske Atomic, men jeg føler de er mer i «tradisjonen» enn det norsk/svenske bandet. Vi får også en utmerket solo fra Kajfeš, og med Osgoods energiske og pågående trommespill, som sparker de andre musikerne framover, blir dette en nydelig start.
Kajfeš sin «A Crank of Mu» er neste, hvor de følger godt opp den første låten. De fire lager utmerkede melodier, som har røtter i det mest interessante fra 1960 og 1970-tallet, men med klare referanser til dagens jazz, og denne er intet unntak, før vi får Osgoods «Othello», som med congastrommer gjør låten mer «eksotisk», og tankene går litt til det Sør-afrikanske bandet The Blue Notes. Osgoods «Grønland» er en aldeles nydelig ballade, og jeg er overbevist om at denne har mer med en reise Osgood har gjort langs lysten av Grønland å gjøre, mye mer enn bydelen midt i Oslo. Også her er det noe Sør-afrikansk over stemningen, og de to blåserne leder oss, på ytterst vakkert vis, gjennom låten. Trompetspillet til Kajfeš kan minne litt om Miles Davis i hans seneste periode, hvor han gjorde en og annet pop-låt, og Kullhammars solo er bare så deilig og nedpå. En ballade som er langt fra det vi tidligere har hørt fra Osgood, og en av de vakreste balladene jeg kan huske å ha hørt.
«Saxnäs Superman» er skrevet av Kullhammar, og vi er tilbake i det typiske Nacka Forum-landskapet, med bass-saksofon og trompet i front, hvor vi spesielt legger merke til Kullhammars fine spill, før Ulander kommer inn med en utsøkt altsaksofonsolo, som låter som vi nesten aldri tidligere har hørt saksofonisten. Han har rukket å bli 81 år, men høres ut som en pur ungdom i spillet. Her er det frijazz fra 1960- og 1970-tallet vi får servert på en fremragende måte, før Kullhammar og Kajfeš avrunder sammen med utmerket spill fra Berthling og Osgood.
«LG’s Lament» er laget kollektivt, og trekker igjen fram Ulander som hovedsolist. Han trekker spillet inn i et friere landskap med sitt spill, og i bakgrunnen får vi både fløyt og klarinett, og det kollektive spillet gjør dette til platens frieste spor, som innimellom kan minne litt om filmmusikken vi fikk på 1960-tallet fra for eksempel Gunnar Sønstevolds musikk til flere, norske spillefilmer og Ulf Björlins musikk til TV-serien «Vi på Saltkråkan».
Så følger «Jemeel», som jeg formoder er skrevet til saksofonisten Jemeel Mondoc (5, august 1946 – 29. august 2021). Et gjentagende komp som legger grunnlaget for Kajfeš sitt fine spill, før Berthling får lov til å utfolde seg i en fin solo, helt i Charlie Haden-tradisjonen. Også her går tankene til det sørlige Afrika og det utmerkede bandet The Blue Notes og flere av «etterkommerne», hvor trommeslageren Louis Moholo-Moholo gjerne var involvert. Og hele vegen svinger dette såpass upåklagelig, at man ikke skulle tro det var en gjeng svensker og en danske som fremførte låten.
Så avslutter de med Kullhammars fine «Lilla Maria», som er en vakker og lyrisk sak som fremføres på en strålende måte, og som er en deilig avslutning på nok en storveis utgivelse fra Nacka Forum.
På ett av de tidligere coverne til Nacka Forums plater (fra 2005) er det bilde av et demonstrasjonstog med bannere med tekster som «Rädda Nacka Forum», «Låt dom spela» og «Leve Nacka Forum». Og begynner de fire igjen å snakke om å legge ned bandet, stiller vi mannsterkt (og tungt) opp i et lignende demonstrasjonstog. For Nacka Forum skal fortsette å gjøre glimrende konserter og utgi plater som redder dagen i mange år framover.
Jan Granlie
Jonas Kullhammar (sopranino saxophone, soprano saxophone, tenor saxophone, bass saxophone, tarogato, clarinet, contrabass clarinet, flutes, piccolo flute, recorder, slide whistle, percussion), Goran Kajfeš (trumpet, Crumar EVI, Syntrx 2, congas, percussion), Johan Berthling (double bass), Kresten Osgood (drums, piano, marimba, percussion), Lars-Göran Ulander (alto saxophone)
