Pianisten Naoko Sakata kommer opprinnelig fra Japan, men har de senere årene vært bosatt i Sverige, nærmere bestemt i Gøteborg. Her har hun de senere årene jobbet målrettet med sin trio bestående bassisten Alfred Lorinius (tidligere Anton Blomgren) og trommeslageren Johan Birgenius, for å skape sin egne svensk/japanske musikk.
På sin nyeste langspiller, som så vidt jeg kan huske, er trioens tredje, synes jeg musikken er mye mer helhetlig og gjennomført enn på de tidligere albumene jeg har hørt. Sakata har skapt et melodisk univers som ligger tett på den svenske pianogiganten Bobo Stenson, men hele veien har hun en egen personlighet som også innimellom kan minne litt om Keith Jarrett.
Bassisten Alfred Lorinius har en fin tone i bassen, og hans soloer på platen er gjennomgående av svært høy kvalitet, mens Birgelius trommespill, som alltid er strålende. Han må være utstyrt med Sveriges største ører, og er ytterst lydhør for hva de andre musikerne foretar seg.
Komponistrollen er fordelt mellom de tre, med en klar overvekt av Sakatas komposisjoner. Og det er tydelig at denne trioen har jobbet mye sammen, siden uttrykket i de forskjellige låtene ligger tett på hverandre. De har en felles idé som de dyrker helt inn til benet.
Musikken finner seg svært godt til rette sammen med en rekke andre skandinaviske pianotrioer. Musikken er nordisk, samtidig som den er internasjonal. Sakata er ikke like skandinavisk i uttrykket som en del andre trioer vi kjenner fra landene. Hun har en klar amerikansk tilnærming, men å påstå at hun ikke er godt integrert musikalsk i det skandinaviske ville være en løgn å påstå.
Innimellom synes jeg også at vi kan høre elementer fra hennes japanske bakgrunn, som for eksempel i de fine balladene «Blue» og «Dreaming tree», som hun står ansvarlig for.
For en som har stor sans for det meditative vi i mange år har fått høre på konserter og plater med salige Bill Evans, så passer denne innspillingen perfekt. Sakata er en glimrende tekniker, og bruker pianoet på en vakker måte, samtidig som hun har med to musikere som forstår hvor hun vil hen med musikken sin.
«Dreaming tree» er blitt en nesten fullkommen plate, som bare innimellom, i svært korte glimt, får oss til å tenke på noe annet enn musikken. Og platen bør kunne bli en solid døråpner for Naoko Sakata Trio ut i den store verden. Vakkert!
Jan Granlie
Naoko Sakata (p), Alfred Lorinius (b), Johan Birgenius (dr)
