Med utgangspunkt i improjazzen beveger saksofonisten, vokalisten og keyboardisten Martin Taanum Starup og gitaristen, vokalisten, keyboardisten og trommeslageren Mads Joen Taanum i den danske duoen Natdyr seg ut i åpne landskap og elektroniske lydflater, ikke ulikt mye av den musikken man får fra Norge i disse dager. Men Natdyrs debutalbum «Tundra» er dansk, og indspilt i Sct. Nicolai kirke i Køge for å innhylle den naturlige romklangen det store kirkerommet gir, som de selv sier i presseskrivet. Og for å følge den inspirasjonen et aldrende kirkerom naturlig gir musikken.

Vi får fem komposisjoner, hvor de to hele veien spiller deilig duo. I presseskrivet kan man lese at de er inspirert av blant andre støyrockens pionerer i Sonic Youth, ambientens mester Daniel Lanois og 80-tallsband som Talk Talk. Men på «Tundra» synes jeg musikken ligger et godt stykke fra alle disse tre, kanskje med unntak av Lanois, siden musikken stort sett hele veien er lyrisk og til tider svevende. Det er kun i introen på fjerdesporet «Impossible Sanity» at man merker at det ligger et snev av sinne og noe som an minne om Thurston Moore og Sonic Youth hos de to.

I starten kom jeg i tanke om den norske trompeteren Arve Henriksen og en del andre musikere som utgir plater på Rune Grammofon. Og tilnærmingen til musikken kan i mange tilfeller minne litt om Jan Garbarek, selv om Taanum Starups tone i saksofonen ligger et godt stykke fra nordmannens måte å spille på. Men etter hvert synes jeg de frembringer en originalitet i duospillet man ikke hører hver dag. De to lager fine komposisjoner, og deres samspill er så sårt at man nesten ikke tør lytte av redsel for at det skal smuldre op.

Men hele veien er det vakker musikk de to serverer. Den er tidvis melankolsk og hele tilden lyrisk, og det er blitt en fin plate til ettertanke og meditasjon, uten at man kan sette den inn i en new ages-sammenheng.

Jan Granlie

Martin Taanum Starup (s, voc, EWI, keys, prog), Mads Joen Taanum (g, voc, b, keys, prog, dr)