Den amerikanske saksofonisten Ned Ferm, har vært bosatt i København i flere år, og kan mer eller mindre regnes som «dansker». For et års tid siden overtok han faktisk undertegnedes jobb bak disken i plateforretningen JazzCup i den danske hovedstaden, samtidig som han både var oversetter, barkeeper og musiker i en lang rekke prosjekter.
På sitt debutalbum som leder i 2014 med tittelen Spent All My Money, delte han en del av sin historie og visjon om hvordan musikk kan høres ut når du glemmer å innsnevre musikalske båser. Dermed lener Ned Ferm seg nå dypt inn i sin landlige oppvekst på sitt nye album, som er et vokalalbum med fine historiefortellinger levendegjort av bandlederens vokal og stemmen til Marie Fisker.
Låtene og tekstene er skrevet av Ferm, og tekstene spenner fra bekymringsløs uskyldig moro til marerittaktig overlevelse.
Sjangermessig er det søte og dampende countryballader, popmelodier med drivende beats og swingende, amerikansk folkemusikk, og de beveger seg i noe som kan kalles et jazz-country-rock folk-crossover-univers.
Ferm vokste opp på gård, på en øy utenfor kysten av Maine, hvor han begynte å spille fiolin og senere saksofon.
I 2001 ble han den første amerikanske studenten som ble tatt opp på Rytmekonservatoriet i København, hvor han nå underviser. Og gjennom årene, med kreativ åpenhet, har han lånt ut talentet sitt til en mengde musikere på tvers av landegrenser, generasjoner og sjangre: Yusef Lateef, Roswell Rudd, Kurt Rosenwinkel, Tyshawn Sorey, Hanne Boel, Mark Guiliana, Jakob Bro, Sam Barsh, alle de danske jazzkollegene og popsensasjonen MØ – you name them!
Autumn’s Darlings medprodusent Mads Brinch og Ned slo opp teltstengene i Sauna Studio og inviterte ni favorittmusikere inn i studio. Alle kom med musikalsk åpenhet og etter litt kreativ instrumental dubbing, miksing og redigeringsprosesser, kom Marie Fisker med for å legge til det som manglet med sin sensuelle og sjelfulle stemme.
Og når man har hørt Ferm i adskillige sammenhenger, både med Jacob Bro, Kresten Osgood Trio, gitaristen Anne Roemer, saksofonisten Maria Faust og mange flere faste og med ad hoc-sammenhenger, så må jeg innrømme at jeg ble svært overrasket over resultatet – som befinner seg et godt stykke innenfor americanaen, mye mer enn jazzen. Og dette er kanskje også det som er såpass særpreget med Ferm. Man vet aldri i hvilken retning han går. På debututgivelsen fikk vi riktignok et snev av americana, men med jazzen mye mer fremtredende enn her. For her føler jeg at Ferm har fått hjemlengsel, men ikke har hatt mulighet, eller råd, eller ønske, om å invitere med noen av sine amerikanske venner, som virkelig kan denne musikken. I stedet har han fått med seg et «hold» med gode venner fra Danmark, som ikke er like rotekte og tro til americanaen, men som legger et slags «dansk slør» på musikken.
Men det er blitt et morsomt og fint americana-album, hvor Ferms litt anonyme stemme preger mesteparten av musikken, over et velspillende band på 11 musikere og Marie Fisker. Og nettopp Marie Fiskers utmerkede vokal savner jeg litt i flere av låtene. Jeg tror platen hadde tjent på å slippe henne mer til, når hun allikevel var på plass i studio. Men det er morsomt å høre Ferm i en slik rolle. Og å gjøre en slik plate i Danmark, hvor country- og americanamiljøet et relativt stort, er en utfordring. For jeg er ikke sikker på om Ferm blir plassert på toppen av programmet på for eksempel Tønder-festivalen på grunn av denne innspillingen.
Jan Granlie
Ned Ferm (v, s, fl, keys, perc), Marie Fisker (v), Mads Brinch Nielsen (g, keys, perc), Jeppe Brix Sørensen (g), Rune Kjeldsen (g, keys), Jacob Funch (g, keys, påerc, v), Mads Hyhne (tb, keys, perc), Silas Tinglef (dr, b, g, perc), Anders «AC» Christensen (b, p), Jens Hen (b, g), Jakob Høyer (dr, perc), Rasmus Valdorf (perc), Adrian Aurelius (perc)
