Peter Laugesen er en av Danmarks store poeter. Han er født i 1942, og har sin bakgrunn i det som var det lille man kan regne som den danske beat-generasjonen. Han hadde i mange år en intensiv dialog og samarbeide med kollegaen Dan Turéll, og sammen med kunstneren Henrik Have startet han i 1973 forlaget og trykkeriet After Hand.
Fra 1997 har han vært medlem av Det Danske Akademi , og i flere år har han vært med i utvalget som nominerer danske forfattere til Nordisk Råds litteraturpris.
Han har utgitt en rekke diktsamlinger og dramatiske verker, og blant fagfolk blir han regnet som en av Danmarks absolutt viktigste nåtidige poeter.
På «Det flimrende lys over Brabrand sø», er det bassisten Nicolai Munch-Hansen som har tatt for seg dikt fra seks av samlingene, og satt musikk til, samtidig som han har gitt vokaltolkningene til vokalistene Kira Skov, Steen Jørgensen og Anna Brønsted. Oliver Hoiness spiller gitar og keyboards, Adi Zukanovic spiller keyboards og Sebastian Rochford spiller trommer.
Hele veien har Munch-Hansen laget musikk, som for en «halvdanske» høres veldig, veldig dansk ut. Det være seg musikk som minner om Savage Rose, spesielt der hvor Kira Skov synger, Sebastian, der hvor Steen Jørgensen bidrar med vokal, og mange av de danske mer rockete banda som vi elsker.
Og tekstene til Laugesen holder høy standard hele veien. Heldigvis er alle tekstene med i coveret, som er laget som en diktsamling i størrelse, så det er mulig for en som ikke er stødig som et fjell i det danske språk, får med seg det meste.
Det er noe helt særegent med dansker som lager musikk med tekst til. Man hører umiddelbart at det er dansk, selv om språket er som det er, og det ligger langt fra både det svenske og norske i måten å lage melodier på.
Sterkest er de låtene hvor Kira Skov synger, hør for eksempel på den fine «Kerouac», sammen med der hvor Steen Jørgensens stemme medvirker. Men jeg overraskes over at Nicolai Munch-Hansen også bidrar med fin vokal (på «Sne er hvid» og «Olding»). Fint er det også å høre Anna Brønsteds spede og såre stemme, som sammen med de andre vokalistene fungerer perfekt.
Og helt til slutt, i den korte sistelåta «Ingen kan gå alene» dukker også Laugesen opp, kun sammen med Munch-Hansen på keyboards, bass og lydeffekter. Og da er på en måte albumet fullkomment.
«Ingen kan gå alene
ltid i mørket her
i det flakkende skjær
fra sattelitterne
Nogen skal være med
ngen kan gå alene
uden at fare vild
og ind igennem sigselv
styrte ned i glemslens
overbelastede kredsløb
hvor alle billeder på en gang
brænder i udspilede pupiller
kransede huller
er levende åbner og lukker
Ingen kan gå alene
altid i mørket her
Ingen kan gå alene
Altid mørket her
Altid i mørket her»
Det fine med dette prosjektet, er nok at vi ikke får jazz med en poet, men poesi som er innlemmet i jazzen. At Munch-Hansen har fått med seg vokalister til å tolke Peter Laugesens tekster. Det gjør poesien mer tilgjengelig, samtidig som det skaper en ny kunst av poesien. Og her synes jeg Munch-Hansen har lykkes spesielt godt i denne kombinasjonen/interaksjonen eller hva man nå vil kalle det.
Musikerne som er invitert med i prosjektet, gjør alle en fin jobb, selv om mesteparten består i å gjøre det Munch-Hansen gir beskjed om. Og viktigst i denne sammenheng er, og blir, bassisten, keyboardisten, vokalisten komponisten og arrangøren Nicolai Munch-Hansen, som med denne platen har laget noe helt særegent, som danskene, og gjerne også alle oss andre i Norden, bør ta til oss å dyrke som en dansk nasjonalskatt. Vakkert!
Jan Granlie
Nicolai Munch-Hansen (b, v, keys, p, g, c, eff), Peter Laugesen (v), Steen Jørgensen (v), Kira Skov (v), Anna Brønsted (v), Oliver Hoiness (g, keys), Adi Zukanovic (keys), Sebastian Rochford (dr)
