Den danske trompeteren Niels Munk kom i 2021 ut med albumet Fantasilaboratoriet, som vår skribent Eyal Hareuveni skrev at platen «taking him to his roots in the northern part of Denmark and inspired by the Scandinavian nature».
Nå er han ute med volum 2 av hans fantasilaboratorium, hvor vi møter han med de samme musikerne, med unntak av den estiske vokalisten Karmen Rõivassepp som sang så vakkert på avslutningslåten «Alt hvad jeg har gjort». Nå hører vi han i sju komposisjoner sammen med den allestedsnærværende bassisten Jens Mikkel Madsen, pianisten Dan Hjorth og trommeslageren Jonathan Jull Ludvigsen. Nå nhar jeg ikke hørt hans forrige album, men skal vi tro Hareuveni, så ble vi på den platen tatt med ut i den nord-danske naturen, det vil si den nord-jydske, mens han her har skapt en litt annen musikk, som fascinerer på sin måte.
Komposisjonene er vel organisert, og det hele starter med Madsens bass, før de andre kommer fint inn. I den første låta, «Dreamwalker» får vi en fin pianosolo fra Dan Hjorth (som vi kommer tilbake til om noen dager, for han er også ute med et nytt album i eget navn). Og trompetspillet til Munk er fint, med klare referanser til mange trompetere i jazzhistorien. Litt Miles Davis er det også, og hele veien samarbeider han med musikere som forstår godt hvor han vil med musikken.
Innimellom blir jeg litt overrasket over lyden i skarptrommen, som er svært «stram», men det er med på å gjøre lydbildet originalt. Pianospillet er såpass fint at jeg gleder meg til å sette på hans soloplate. For pianospillet er personlig og originalt, og bass-spillet til Madsen er hele veien nydelig. Man kan nesten høre at han liker det mer funky spillet, men klarer å holde seg i «tømmene» på denne innspillingen, og avleverer fint bass-soli.
Og trompetspillet og komposisjonene til Munk er originale og fine. Hans spiller så man nesten skulle tro han var innom flugelhornet på flere sekvenser, men det er trompeten han trakterer, noe man hører godt når han beveger seg opp i «sfærene». Han og bandet kunne veldig fort havnet inn i et musikalsk landskap hvor vi finner en rekke andre kvartetter i dagens jazz, men på grunn av de relativt originale komposisjonene blir dette annerledes. Men vi kan fremdeles, om vi lukker øynene og tenker oss det flate nord-danske landskapet, med sand overalt i ører, nese og overalt på kroppen, gjenkjenne landskapet.
Munk og hans venner har laget en original og fin utgivelse, som har mye dansk i seg, men som er så mye mer enn det. En fin utgivelse fra musikere som ikke oppholder seg i hovedstadsområdet hele tiden.
Jan Granlie
Niels Munk (trumpet), Dan Hjorth (piano), Jens Mikkel Madsen (bass), Jonathan Jull Ludvigsen (drums)
