Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

NIKLAS ROEVER QUARTETT

«Hell’s The Hippest Way To Go»
JAZZHAUSMUSIK, JHM 287

Kvartetten til den relativt unge pianisten Niklas Roever (født 1998) har eksistert siden 2016. Med «Hell’s the Hippest Way to Go» endret han fokus for sitt musikalske arbeid, i og med at det vokale elementet i bandkonseptet ble styrket. Og med sterk påvirkning av musikken til kolleger som den britiske pianisten John Taylor, vokalisten Norma Winstone og en komponist som Maurice Ravel, ble det skapt ni komposisjoner som skiller seg litt ut fra den moderne jazzen vi vanligvis lytter til, og vi føler oss litt tilbake i tid, til noen vokalinspillinger på ECM fra 90-tallet.

Innspillingen er gjort i den lille, intime klubben Loft i Köln den 6. desember i 2020, og jeg synes det er viktig å nevne at platen er gjort live, for sjelden har jeg hørt bedre livelyd på en slik innspilling enn den vi får her, noe man skal takke lydmannen Christian Heck for. Det er også han som har gjort miksing og mastering av platen – og det er gjort perfekt, hverken mer eller mindre!

Sammen med pianisten Niklas Roever møter vi vokalisten Lina Knörr, bassisten Roger Kintopf og trommeslageren Simon Bräumer, og sammen har de laget en lyrisk og vakker plate, hvor piano og vokal er i sentrum, men hvor også bass og trommer spiller en viktig rolle.

Komposisjonene er lyriske, og fra starten med «Mamon» til de avrunder med «Mafioso» er dette musikk som glir vakkert av gårde uten alt for mye «motstand». Men ikke slik at musikken blir kjedelig – til det er musikerne altfor dyktige.

Roever skriver fine komposisjoner som, like gjerne, kunne fått innpass hos Manfred Eicher på ECM. Men i motsetning til mange utgivelser med piano og vokal på det selskapet, som jeg ofte synes blir litt endimensjonal, er det fin variasjon i det lyriske samarbeidet mellom piano og vokal som fascinerer her.

Roever er en dyktig pianist og komponist, som skriver fint til Knörrs vokal, som ikke er like «fri» som mye av det vi har hørt fra Winstone, men som følger pianospillet på en deilig måte. Og med Kintopfs bass-spill og Bräumers trommespill blir dette en fin plate fra en ung og ytterst lovende, tysk kvartett.

Jan Granlie

Niklas Roever (p), Lina Knörr (v), Roger Kintopf (b), Simon Bräumer (dr)

Skriv et svar