Den danske bassisten og cellisten Nils Bo Davidsen er en av de mest spennende og nyskapende, danske jazzmusikere. Han har en lang CV, med samarbeid med omtrent alle «moderne» jazzmusikere som har gjestet Danmark de senere årene, som Eugene Chadbourne, Ikue Mori, John Tchicaï, Tim Berne, Dave Liebman, Marc Ducret, Django Bates, Ray Anderson, Luther Thomas, Joachim Kühn, Herb Robertson, Richie Beirach, Adam Nussbaum, Tom Rainey, Peter Brötsman, Chris Speed, Iain Bellamy, Bobby Previte, Sam Yahel og Gary Thomas. I Danmark har han vært å høre i When Granny Sleeps, Oknok Kongo, Carsten Dahl Experience, Phoenix City, Copenhagen Art Ensemble, Kasper Tranbergs Yakuza Shuffle, Butch Lacy trio, Peter Bruuns Radar, Krister Jonsson Trio, Jakob Dinesen Trio, T.S. Hoeghs Locomotion Starsemble, Jakob Davidsens Mangfoldighed, Kibrick, Havens fugle, Buffalo Age (med Chris Speed), Høeg/Davidsen/Osgood, Jan Kaspersen 6tet, Jacob Anderskov, Tranberg/Davidsen, Kasper Tranberg Trio, Simon Toldam Trio og mange flere.
I den senere tid har han spilt mer og mer cello, og hans nye utgivelse er en del av hans tetralogi med samletittelen EGNE. Og dette er andre del av tetralogien, etter Lævitationer, som ble fremført av pianisten Jacob Anderskov og poeten Ursula Andkjær Olsen.
Han forteller selv om utgivelsen at «Denne samlingen av stykker for solocello reflekterer min fascinasjon og utforskning av overtonemulighetene på celloen. De kan sees på som en serie påkallelser av høyere makter eller en slags meditativ kommunikasjon med utenomjordiske på et – for oss – nytt språk. Jeg vil også fortsette denne utforskningen på solistlinjen ved RMC i København, fra august 2024».
Vi får servert 11 solostykker for cello, hvor Davidsen får vist oss hva han har lært av instrumentet, før han starter sitt studium på RMC. Og han starter med «Learning a new language», og i starten kan det høres ut som dette er et av hans første møter med celloen, særlig når vi vet at han opprinnelig er en utmerket bassist. Men raskt hører vi at han er velbevandret ut i instrumentet, og vi får en lyrisk, fin og original behandling av instrumentet, i nærheten av hva han kunne ha gjort med buen på bassen.
Det fortsetter i «Morningangel», og man kan nesten høre at Davidsen utforsker celloen. I «On a clear day», som kanskje er platens vakreste spor, kombinerer han det dype med overtoner på en fin måte viser celloens spennvidde. I «Trilight» høres det ut som det er flere celloer som spiller sammen, så det er mulig han har dubbet sitt eget spill flere ganger. Men uansett er det fin og ettertenksom musikk, som beveger seg kanskje mer inn i den moderne, klassiske musikken enn jazzen, før vi får den fine «Quies» som er en fint solosekvens, hvor kanskje de som har studert cello på høyt nivå kanskje vil rynke litt på nesen over at spillet innimellom kan virke litt «rufsete».
Tittelsporet, «Invocation» er en fin sak hvor jeg føler han forteller meg en historie det er verdt å lytte til med alle sansene. Også her kan man fornemme at cellisten er en god bassist, og som kan bruke buen også på bassen. Men at han gleder seg over at det er enklere å få det til på en god måte på celloen. Så følger «Flowerbed» som er en litt søkende improvisasjon som går rett i sjela på meg som lytter. Vakkert.
«The noon» fortsetter i samme spor, før vi får «Visiting the purple room», hvor han legger en «basstone» som han spiller over med bue, og vi får overtoner og vanlig cellospill i en ytterst spennende sekvens, før vi får «Eveningblessings» som strekker seg mer over i «kirkemusikken», med spennende overtoner innimellom det andre mer konvensjonelle cellospillet.
Så avslutter han like godt med Johan Sebastian Bach sin «Prelude in D Minor, BWV 926», en gjenkjennelig Bach-komposisjon som her får en litt ny versjon i form av Davidsens måte å spille cello på.
Innspillingen er gjort i KoncertKirken på Nørrebro, ett av byens mest spennende konsertsteder. Davidsen sier selv at det er et slags religiøst aspekt over denne utgivelsen. Og det kan nok stemme, for man blir nesten litt religiøs av å lytte til disse 11 sekvensene han fremfører på sin litt «råe» stil.
Som nevnt over, er dette andre del av hans fire delt «verk». Han har spilt inn to utgivelser til, Goldcrest and I hvor han spiller henholdsvis 12- og 6-strengs gitar, mens han på den fjerde utgivelsen, Terpenes, spiller piano, men disse to platene har han trukket fra markedet. Men ikke nok med det. Da den første platen ble lansert, kom han også ut med noteheftet, EGNE, som inneholder notene til Lævitationer pluss omtale og forklaringer på alle de fire verkene.
Jeg tror han vil bli en god student på RMC når han om kort tid starter studiene der. For det han leverer på denne utgivelsen, må være en av de beste søknadene RMC i København noen gang har mottatt fra en kommende student. Han er en utmerket musiker som vil bli en minst like god cellist som bassist, og jeg gleder meg til å følge han videre i det som kan bli en strålende karriere som bassist og cellist.
Jan Granlie
Nils Bo Davidsen (cello)
