Det danske radarparet, cellisten og bassisten Nils Bo Davidsen og pianisten og keyboardisten Simon Toldam har spilt sammen mer eller mindre sammenhengende i 15 år. De er 2/3 av Simon Toldam Trio (med norske Knut Finsrud på trommer), og deres seneste album ble kåret til årets album ved Danish Music Awards Jazz i 2019. I 2021 ble trioen kåret til årets orkester ved samme prisutdeling for platen «Omhu», som er anmeldt HER. De to har spilt, og spiller, med en rekke betydningsfulle, improviserende musikere rundt om i verden så som Tom Raney, Gerald Cleaver, Han Bennink, Herb Robertson, Axel Dörner, Dave Liebman, Marc Ducret, Tim Berne og mange flere.
Denne duoen har holdt det gående noen år, og mange med meg har hatt muligheten til å høre deres tette og fine spill på flere av de «alternative» scenene i København.
Fyrtårn er et resultat av dette lange samarbeidet. Musikken er en litt annerledes vinkel på disse to sine instrumenter, og de utfordrer hele veien de soniske mulighetene, som finnes i dette formatet. De 13 musikalske «strekkene» er spontane improvisasjoner gjort av to lekne musikere som passer perfekt til hverandre. Platen er innspilt i Koncertkirken i København og, man gjennom å ha lyttet til musikken noen ganger, så har jeg en mistanke om at undertegnede var til stede under konserten i Koncertkirken denne kvelden.
De starter med «Blink», hvor Davidsen fører an med sin cello i en nydelig improvisasjon som tar meg rett tilbake i Koncertkirken, med den akustikken man opplever der. Det er tross alt en gammel kirke, med de mulighetene og begrensningene det gir for lydgjengivelse. Men med en duo med piano og cello, fungerer lokalet perfekt.
De fortsetter med den mer «heftige» «Ultra» som varer i kun 27 sekunder, og som overtas av den nydelige «Merci a Pierre», hvor samspillet og kommunikasjonen er spunnet i hverandre på mesterlig vis. Her viser de to virkelig fram hvor mesterlige improvisatorer de er, og at de kjenner hverandres musikalske ideer svært godt.
Og slik fortsetter de med moderne improvisasjonskunst av beste merke. Toldam er en kreativ kraft bak pianoet, og behandler det store pianoet med stor overbevisning og oversikt. Han kjenner hver tone som gjemmer seg bak alle tangentene, og setter de sammen på en frisk, spennende og kreativ måte, ikke så veldig mange andre gjør i dagens jazz. Nils Bo «Bosse» Davidsen kjenner de fleste som bassist. Men de senere årene har han gått mer og mer over på celloen, noe som gjør at både den musikalske tilnærmingen og improvisasjonene blir annerledes. Og ved å samarbeide med Toldam, får han virkelig vist at han er blitt en strålende cellist. Og som før nevnt, er det samspillet og kommunikasjonen som gjør denne innspillingen til noe helt spesielt.
Nå kan man kanskje ikke si at alt de fremfører er jazz, men de heller nok mer over i samtidsmusikken og det mer klassiske. Men de bruker mange jazzelementer i skaperprosessen, noe som gjør at innspillingen vil kunne nytes ikke bare av stamgjestene i Koncertkirken, Klub Primi, 5e og de andre alternative scenene i København, men like godt i store konserthus over hele verden hvor man ikke altfor ofte slipper til jazzmusikere.
Og det er blitt en nydelig plate som skifter i stemning og musikalsk landskap gjennom alle de 13 «strekkene», og det viktigste av alt – de forteller en rekke gode, musikalske historier det bare er å henge seg på.
Og sannelig er ikke også salt peanuts* sitert i presseskrivet med følgende utsagn «Free improvised music in the borderland to classical music, with two brilliant musicians». Et utsagn jeg mer enn gjerne står for etter å ha lyttet meg gjennom dette fyrtårnet av en vakker plate adskillig ganger.
Og det bør bli et folkekrav at ILK Music utgir denne innspillingen på både CD og LP. For det er på LP, med god produksjon, at denne duoen kommer aller best fram. Eller på en scene med et godt piano og uten altfor mye mikrofoner og «dill dall».
Nydelig!
Jan Granlie
Simon Toldam (p), Nils Bo Davidsen (c)
