Fiolinisten Nils Økland er, uten tvil, en av de mest spennende felespillerne i Norden. I tillegg har han, bevisst eller ubevisst, blitt et forbilde for mange av de yngre utøverne på hardingfele og viola da Amoré, som ikke har følt seg helt vel tilpass ii den tradisjonelle, norske folkemusikken. Det startet med albumet Blå harding på selskapet Morild i 1996, etter at vi hadde fattet interesse for fiolinisten gjennom band som Løver & Tigre og Balkanensemblet, pluss, særlig, samarbeidet med bassisten Bjørnar Andresen på Hot Club Records og bandet Skinn og Bein. Etter det har han utgitt noen av de vakreste, norske folkemusikkrelaterte albumene, senest i duo med organisten Sigbjørn Apeland på den utsøkte utgivelsen Glødetråder på ECM.
Nå er han uue med platen Gjenskinn med sitt band, bestående av Sigbjørn Apeland på harmonium og Fender Rhodes, Rolf-Erik Nystrøm på alt- og barytonsaksofon, Håkon Mørch Stene på perkusjon, vibrafon og elektronikk og Mats Eilertsen på bass, mens han selv trakterer hardingfeler og fiolin.
Ifølge presseskrivet er Økland opptatt av musikkens reiser og dialoger på tvers av tid og rom, en musikk uten nasjonale og tradisjonelle grenser. Samtidig er han også veldig inspirert av lokal musikk fra mange steder og foretrekker ofte gamle spelemenn og sangere som har en unik personlig spillestil. Den første konserten med Nils Økland Band fant sted i 2014, og siden den gang har de gitt ut Spelemanns-nominerte Kjølvatn på ECM og Lysning på Hubro, som vant prisen. Det har gått syv år siden deres siste utgivelse, så nå var det nok på tide med en bandplate igjen i Økland sitt navn.
Og de starter med den veldig typiske «Minimalvals» som legger lista svært høyt på kvalitetsskalaen. Med Øklands hardingfele som nærmest duellerer med Eilertsens bass i starten, skaper de et litt mystisk og veldig trolsk landskap i en vals som danses av de underjordiske. Vakkert!
Og slik fortsetter det med den roligere, men like mystiske, eller mytiske «Framover», som etter en stund går over i en aldeles nydelig folkemelodi som går rett i sjela på selv den kaldeste lytter. Her blander Nystrøm seg inn i føringen med ytterst kreativt spill opp mot fiolinen og bassen, og alt blir nærmest omfavnet av Stenes perkusjon. Og da Nystrøm tar grep om låta, får vi nok et bevis på denne magikerens saksofonspill. Dette er nydelig folkemusikk blandet sammen med moderne jazz og improvisasjonsmusikk som både er nyskapende og tradisjonelt på en fremragende måte.
I «Svevn» tar de det enda mer ned, med utmerket hardingfelespill over bass og helt perfekt perkusjonspålegg, hvor den norske folkemusikktonen ligger som basis, men hvor innpakkingen blir original og moderne, før de er over i «Kairo», hvor Nystrøm fører an med altsaksofonen i et ema som hører hjemme i Midt-Østen. Økland legger seg på nærmest unisone med Nystrøm, før det hele igjen blir litt dramatisk med perkusjon drivende gjennom rommet, og vi får aldeles nydelig spill fra fiolin og saksofon. Det koker i underskogen av bass og perkusjon og Apelands harmonium og Fender Rhodes er hele veien med som et solid underlag for de to frontfigurene. Denne låten minner litt om noe Karl Seglem kunne ha gjort, men det blir personlig og fingeravtrykkene til Økland gjenkjennes hele veien.
I «Lys» får vi hardingfelespill hvor Økland er så gjenkjennbar og personlig med et spill ingen tør å bevege seg inn i. Og med Nystrøms fine altsaksofonspill blir dette en perle av en ballade. Deretter får vi «Morgenkvist», hvor jeg føler dagen starter litt brått med barytonsaksofon, bass, Fender Rhodes og fele, men hvor det bare er å sette føttene i gulvet, og følge gangen i bandet, så starter dagen på en utmerket måte. Man trekker for gardinene, og ute skinner solen og alt ligger an til en utmerket dag. Så er dagen virkelig i gang med den heftigere og adskillig råere «Kraft», en låt «headbangerne» vil elske. Dette er rå musikk hvor improvisasjonselementene går tett på heavyrocken, men med folkemusikkens underverden som grunnpilar. Jeg tror dette må være det råeste jeg har hørt fra Økland noen gang. Og selv om det er relativt «heavy» er det grådig tøft.
Så tar de det ned igjen i «Gjenskinn», med relativt rått hardingfelespill over perkusjon som nesten låter som et bekkefar og Eilertsens perfekte bass-spill. Dette er en folkemusikkrelatert låt som bølger fram og tilbake fra så vidt Økland berører strengene til Nystrøms barytonsaksofon og tilbake, før vi er over i «Tiley Plump», som har et snev av keltisk eller skotsk musikk over seg, men aldri så mye at det ikke kan betegnes som lek med norsk folkemusikk av beste merke. Dette kan jeg tenke meg er musikk man kan høre på en pub i Skottland etter altfor mange pints, hvor ørene er litt på «frigang» og oppfattelsesevnen går mest på det råe, og hvor stemmene i puben blander seg med dansemelodien bandet spiller. En ytterst tøff låt som utfordrer og som tar Øklands spill over eller ned i det underjordiske og en verden hvor trommene tar solid grep i kroppen og vil ikke slippe taket, før de er over i det vakre sistesporet «Siluett», hvor Økland løfter oss opp på de høyeste tinder med nesten usigelig vakkert hardingfelespill som er et foreløpig, litt sårt og melankolsk farvel, men hvor vi bare vet at vi vil ses igjen. En tre minutter og 12 sekunders solo fra Økland som må være noe av det vakreste som er utgitt på plate på aldri så lenge.
Gjenskinn er blitt en variert og usedvanlig flott utgivelse fra fiolinisten Nils Økland og hans utmerkede medmusikanter. Selv er han en mester i faget moderne, kreativ og inderlig folkemusikk kombinert med friere improvisasjon, og hans medmusikanter er alle noen av de beste på hvert sitt instrument innenfor denne musikken i verden, som forstår nøyaktig hvor Økland vil med sin usedvanlig deilige, råe, kreative og spennende musikk.
En solid innertier!
Jan Granlie
……….
The music of Norwegian Hardanger fiddler-violinist Nils Økland ignores borders, of time and space, and is inspired by and corresponded with other folk traditions, Nordic jazz and contemporary music. But at the same time, it was and still is rooted in local musicians, many of whom prefer old fiddlers (and one of Økland’s Hardanger fiddles was made by Gunnar Røstad in 1925) and who have a unique personal playing style.
The third album of Nils Økland Band, Gjenskinn (Gleam), celebrated a decade of work of this quintet, featuring like-minded, genre-defying master musicians – sax player Rolf-Erik Nystrøm, keyboard player Sigbjørn Apeland, double bass player Mats Eilertsen and percussionist Håkon Mørch Stene. The band worked on the album for a long time and created a moving and thoughtful album that drew inspiration from around the world, as Økland says: «There has been a lot of time for reflection, which has influenced a significant part of the music with memories, summarization, and continuation of past musical experiences». The album was recorded at ABC Studio in Etne in November 2021 and at MusikkLoftet in Asker in September and December 2022.
The ten pieces feature a free, minimalist interpretation of the old waltz «Finnjenta» from Gudbrandsdalen in Norway, arranged as the opening piece «Minimalvals», and establishing the poetic dynamics and the profound rapport of this band; an adaption of an exotic Middel-Eastern theme Økland and Nystrøm learned from Egyptian flutist Ahmed El Arnab in Cairo (he played the kāwālā flute and was known for the sound effects on this instrument created by using circular breathing); an old Norse dance tune that Økland learned from fiddler Lell Robertson in Shetland, now arranged in the collage «Tilley Plump», and original, contemplative compositions of Økland (except the tension-filled “Kraft”), including the touching, lyrical solo on “Silhuett”, and him and Nystrøm (“Lys”).
The truly original approach of Økland Band and the reserved atmosphere of this most beautiful album intensify furthermore its deep emotional effect and its magical, healing vibrations.
Eyal Hareuveni
Nils Økland (hardangerfiddles, violin), Rolf-Erik Nystrøm (alto saxophone, baritone saxophone), Sigbjørn Apeland (harmonium, Fender Rhodes), Håkon Mørch Stene (percussion, vibraphone, electronics), Mats Eilertsen (double bass)
