Det er alltid en glede mens man venter på et nytt album fra den norske trompeteren Nils Petter Molvær. Og helt siden han «slo gjennom» internasjonalt med innspillingen «Khmer» den 19. januar 1998 på ECM, har det vært en fest hver gang han har kommet ut med ny plate.
Molvær er født i 1960 på øya Sula, utenfor Ålesund, dette arnestedet for mange, dyktige musikere. Han studerte på Jazzlinja ved NTNU (da de var en del av Trondheim Musikkonservatorium) fra 1980-82. Han fikk stor oppmerksomhet da han og saksofonisten Tore Brunborg kom med i «superbandet» Masqualero, som debuterte på plate med «Masqualero» på Odin Records i 1983. og fram til 1990 kom det flere plater med bandet på ECM. «Khmer» var hans første plate i eget navn, og var resultatet av bestillingsverket «Labyrinter», skrevet til Vossa Jazz i 1996. Og derfra og til i dag har han laget 15 plater fram til hans nye, «Stitches».
Her møter vi han sammen med gitaristen Johan Lindström, bassisten Jo Berger Myhre og trommeslageren Erland Dahlen. Mesteparten av låtene er skrevet av bassist Berger Myhre, mens resten er laget av to eller tre av musikerne. Molvær står som eneansvarlig for «Funeral», mens avslutningssporet, «True Love Waltz» er gjort av Radiohead.
Molvær var den første av de mer kjente personene i Norge som sto fram som korona-pasient, og han ble vist på statlig televisjon mens han lå i sykesengen. Og vi må innrømme at vi, i starten av pandemien var redde for at han ikke skulle bli istand til å spille mer etter dette.
Men nå er han altså tilbake, og han har ikke beveget seg veldig langt vekk fra den musikken vi kjenner han for på de tidligere innspillingene.
Og fra starten med «Median» til de runder av med «True Love Waits», er dette en perle av tilbakelent, framtidsrettet, ultracool, kreativ og spennende musikk. Med Lindström, Berger Myhre og Dahlen har han virkelig funnet de musikerne som passer som hånd i hanske til hans musikalske uttrykk, og spesielt synes jeg Berger Myhres bass-spill og Dahlens trommespill er perfekt. Lindström har overtatt gitarstolen etter mirakelgitaristen Geir Sundstøl, og vi må innrømme at vi var litt skeptiske, men kan raskt slappe av, for Lindström er, på samme måte som Sundstøl, en glimrende utøver både på alminnelig gitar og pedal steel gitar.
Rent musikalsk synes jeg Molvær har vokst, både som improvisatør og teknisk trompeter. Hans tone er klokkeklar og ultracool, og selv om han er hovedpersonen, er dette et kollektiv som bør erobre hele jazzverden.
I de siste årene har det kommet mange nye navn fra både England og USA som har hatt som idé og føre jazzen videre. Noen få av dem har vært spennende, men langt fra alle. Det har vært en tendens at man har sett seg en god del år bakover i tid, for så å legge inn noe moderne elementer i spillet som de tror er radiovennlige, og så mener de at de har laget noe nytt og spennende.
I stedet for å bruke tid og ressurser på disse foreslår jeg, eller krever jeg, at i alle fall de som har et godt forhold til Miles Davis sin musikk fra hans «elektriske» perioder fra for eksempel «Bitches Brew» og framover, om å sette seg ned med Molværes «Stitches», for jeg tror ikke man skal se bort fra at om Davis hadde vært ca. 50 i dag, så kan det godt hende at hans trompetspill hadde vært tett på Molværs.
For så bra synes jeg det låter av han og hans «hold» på denne platen. Det er et lag av musikere som forstår hverandre fullt ut, og Molværs trompetspill er nesten ut av denne verden. Hør bare på hans spill i andresporet «Honey in Your Head», eller hans sarte og vakre spill i femtesporet «Another Stitch». Finere enn dette blir det ikke! Her er det en sterk innlevelse i spillet som forsterkes og utvides av Lindströms pedal steelgitar (på «Honey in Your Head»), Berger Myhres nydelige bass-spill og Dahlens superbe trommespill. Og å få en vakrere låt fremført i begravelsen enn «Funeral», kan jeg nesten ikke tenke meg. Du er hermed bestilt når jeg forlater denne verden, Nils Petter!
Jeg våger den påstand at dette er en av Molværs beste plater siden «Khmer», en plate som virkelig snudde helt om på hvordan den norske jazzen ble oppfattet. Og nå er han igjen tilbake, og det er bare å rydde plass på jazzfestivalprogrammene rundt om i verden for denne musikken.
Strålende!
Jan Granlie
Nils Petter Molvær (tp, v, elec, minimoog), Johan Lindström (g, pedal steel g, org), Jo Berger Myhre (el.b, b, synth, elec, drum prog, p), Erland Dahlen (dr, perc, drum machine, elec)
