Den danske vokalisten Ninna Milner har hele livet lyttet til musikk, helt siden hun som fem-seksåring lyttet til Miriam Makeba og hennes «Pata, Pata». Hun fikk sin første gitar da hun fylte 10 år, og gjennom hele oppveksten var ønsket om å uttrykke seg hele tiden ett eller annet sted i hodet. Hun hørte en demo med Cæcilie Nordby og Nina Forsberg, og tenkte at sånn ville hun også synge, og da Nordby var 18 og Milner 23, ble Milner Norbys vokalelev.
Det er rent mye vann i havet etter det. Milner har gjort tre plater i eget navn, pluss en med Retro Sisters & Schwanzen Sänger Knaben. Og nå er hun ute med sin fjerde plate i eget navn, hvor hun synger (og spiller litt perkusjon) sammen med pianisten Lars Emil Riis, bassisten Romas Raae og trombonisten Lis Wessberg, og innspillingen er gjort i Millfactory Studio.
Vi får åtte komposisjoner, de fleste med tekster av Christine Bojsen Træden og med musikk av Milnes sammen med musikerne eller Thomas Hess. I tillegg har hun tatt med et par låter fra den amerikanske sangboken, «Saga of Harrison Crabfeathers» av Steve Kuhn og «We’ll be together again» av Frankie Lane og Carl T. Fischer.
Allerede fra første tone, oppdager man at dette er musikk som ikke altfor ofte anmeldes på salt peanuts*. Ikke fordi det er dårlig, men fordi det ligger trygt og godt innenfor standard-settlisten, som det egentlig skal mye til for at vi anmelder.
Men jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket da jeg satte på platen første gang. Ikke bare har Milner en behagelig stemme som passer perfekt inn i den utvalgte settlisten, men allerede i den første låta synes jeg hun og bandet «løser» låten, «There is a creck» på en fin måte. Ikke minst på grunn av trombonespillet til Wessberg, som forekommer noe overraskende i denne sammenhengen.
Og slik fortsetter det gjennom de åtte låtene. Medmusikantene gjør en helt grei jobb, og Tomas Raaes skiftning mellom bass, cello, autoharp, ambient sounds og gitar, fungerer fint for å gjøre innspillingen variert. Og de «originale» komposisjonene er helt ok i sammenhengen, uten at de faller gjennom i forhold til de to «standardene». Og særlig synes jeg andresporet «Treasures of the Heart» er sjarmerende.
Dette er blitt en helt ok plate som kan nytes når som helst. I motsetning til mange andre plater som kommer ut med vokalister fra en rekke land, merker man straks at dette er musikk som blit gjort av en dame med lang fartstid, og som har levd seg gjennom både opp- og nedturer. Det er en ærlighet i det hun gjør, og innimellom er det nesten som hun synger med hjertet utenpå blusen. Milners stemme er med på å gjøre lytteren i godt humør, og Wessbergs trombonespill, i de tre låtene hun medvirker, er nydelig. Og innimellom er det godt å sette på en plate med relativt streit jazzvokal også, mellom alle eksperimentene.
Jan Granlie
Ninna Milner (v, perc), Lars Emil Riis (p, juno 6), Tomas Raae (b, c, autoharp, ambient sounds, g), Lis Wessberg (tb)
